Politikk og lungemos

Det er sagt at det er to ting du ikke vil vite hvordan lages. Det ene er lungemos. Det er andre er politikk. Det er kanskje på tide å avsløre oppskriftene på både lungemos og politikk.

Jurist Hanne Sophie Greve henviser til filosofen Aristoteles for å finne eksempler på hvordan god politikk utformes.

La oss begynne med lungemosen. Det er en matrett som nok har gått litt av moten. (Mange vil si at også politikk har gått av moten). Jeg fant faktisk ikke noen gode lungemos-oppskrifter på nettet. Men i min mor, husstellærerens, etterlatte og velbrukte kokebok var lungemos ingen hemmelighet.

Her er oppskriften:

700 g innmat og kjøtt (bruk lunger, hjerte, spiserør, mellomgolv, jur, hjerne, kjøtt, spekk og svor. Vær forsiktig med lever og nyrer, som har særpreget smak. Ta bort brusk og grove hinner.)

300 g spekk

1 ss salt

50 g potetmel

1 løk

1 ts pepper

1 ts ingefær

1/2 liter kraft

Alt males og kokes godt opp. Server med kokte poteter og syltede rødbeter.

Så til politikken. Er det også en blanding av uappetittlige råvarer som blandes og krydres til det blir rimelig spiselig? I Arbeiderpartiet i Risør er vi nå i gang med programarbeidet for valgperioden 2011-2015. Målet er ikke bare å lage politikk, men god politikk. Hvordan gjør vi det? Heldigvis har vi en stor og aktiv gruppe å diskutere i. Vi ønsker å åpne opp til innspill fra alle, også fra grupper som normalt ikke er aktive i den politiske debatten.

Det er langt fra en ny aktivitet å lage god politikk. Tidligere i år var jeg så heldig å få høre juristen Hanne Sophie Greve på et arrangement i Fredshuset i Risør. Greve er en viktig samarbeidspartner for Aktive Fredsreiser. Hun har blant annet vært dommer ved den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg og har arbeidet med menneskerettigheter og folkerett i mange regimer med styresett som ikke har vært i nærheten av det vi oppfatter som demokrati. Hanne Sophie Greve støtter seg til den greske filosofen Aristoteles når hun beskriver hvordan god politikk blir til. Aristoteles var både elev og lærer ved Platons akademi i Athen.

Aristoteles sier at gode politiske avgjørelser hviler på to fundamenter. Det ene er kunnskap, og det andre er evnen til å sette seg inn i andre menneskers situasjon og hvordan politikken vil påvirke dem. Dette høres veldig fornuftig ut for meg, og jeg vil selv gjerne følge rådet fra Aristoteles, formidlet av Greve.

Som journalist vet jeg at kunnskap og informasjon nesten aldri er objektiv. Den amerikanske journalisten Hunter S. Thompson har sagt at det bare er børsnoteringer og resultater fra travbanen som er objektive. Alt annet er subjektivt. Hvordan finner man da riktig og sann informasjon? Jeg har tidligere holdt kurs i kildekritikk for ansatte i Utlendingsdirektoratet (UDI). Her skal de finne informasjon som avgjør om flyktninger kan eller må vende tilbake til hjemlandet. En feil vurdering kan sette liv i fare. Målet er å bli sikrest mulig og vurdere sannsynlighet på best mulig måte. Kilder må vurderes grundig og informasjon om samme tema må innhentes fra flere kilder og sammenlignes. Det er en vanskelig jobb. Informasjon kan farges av særinteresser og enkelte vil lete etter små feil for å velte en lang argumentasjonsrekke der alt annet er riktig. Et klassisk eksempel er den amerikanske tobakksindustrien som fant små feil i den ellers totalt overbevisende dokumentasjonen som viste at tobakksrøyking er skadelig. Noe av det samme finner vi blant dem som argumenterer mot at globale klimaendringer er forårsaket av mennesker.

Evnen til å sette seg inn i andres situasjon og føle med andre mennesker kan øves opp. Treningen består i å være sammen med ulike grupper mennesker, lytte og spørre. Det krever tid og ydmykhet. Ofte blir det en kamp mot egne inngrodde forestillinger og fordommer. Og den kampen er viktig å ta innimellom.