Bruk stemmeretten er hovedbudskapet fra Risør Arbeiderparti denne uka. Da må vi også kunne svare på spørsmålet: Hvorfor det?
Svaret er at et representativt demokrati forutsetter at en størst mulig del av befolkningen stemmer ved valg. Da blir ordet ”folkevalgt” en sann betegnelse på de som skal bestemme over politikken i vår kommune i de neste fire år.
Det er betenkelig at bare rundt 30 prosent av førstegangsvelgerne stemte ved forrige kommunevalg, i følge valgforsker Bernt Aardals statistikk. Det gir en utfordring til lokale partier om å gjøre lokalpolitikk relevant og interessant for ungdom. Min oppfatning er at ungdom er samfunnsengasjerte, men ofte med oppmerksomheten rettet mot større spørsmål enn temaene i lokalpolitikken. Det er forståelig at 18-åringer ikke brenner for flere sykehjemsplasser, men det hadde uansett vært veldig interessant å få ungdoms innspill til hvordan skolen kunne bli bedre eller hva de forventer av framtidas arbeidsmarked. Første skritt er å spørre ungdom og lytte til hva de sier.
Store spørsmål er også lokale
Jeg mener at de store politiske spørsmål, som ungdom er mest opptatt av, også kan ha en plass i lokalpolitikken. Derfor har Arbeiderpartiet i Risør valgt å ta internasjonalisering inn som et eget programområde i vårt valgprogram. Vi synes også det er trist er miljø og klima så ofte blir glemt i den politiske debatten. Miljø er en global utfordring som også stiller krav til oss som bor i et lokalsamfunn. Slagordet om å tenke globalt, men handle lokalt er like aktuelt.
En livskraftig demokrati må gjennomgå et konstant vedlikehold. Ungdom vil ikke alltid forstå hvor verdifullt, men sårbart, demokratiet er før de møter folk som undertrykkes i land der demokratiet ikke virker og menneskerettigheter settes til side. Flyktningene som bor i kommunen vår kan dele mange erfaringer om dette. Skolene bør også trekke inn folk som kan fortelle ungdom at verden ikke er så fredelig og enkel som i vårt eget lokalsamfunn. Jeg var selv så heldig å kunne invitere fotografen Tsvangirayi Mukwazhi fra Zimbabwe som gjestelærer ved Risør videregående skole tidligere i år, og jeg så hvordan hans historier fra et land med et styresett i krise engasjerer og mobiliserte ungdom til solidaritet.
En del av lokalsamfunnet
For meg er spørsmålet ”hva er best for oss” mye mer interessant i lokalpolitikken enn å spørre om hva som er best for meg. Det er derfor en utfordring å sørge for at ungdom føler seg virkelig som et del av et lokalsamfunn. Lokalfølelsen stimuleres både av deltakelse og kunnskap. Et godt eksempel er hvordan Risør Trebåtfestival klarte å få et ungdomscrew til å jobbe beinhardt som frivillige under hele festivalen. Teamleder Cathrine Karlson har fortalt i Trebåtfestivalavisa hvordan hun selv gjennom deltakelse har fått trebåtfestivalen som et veldig positivt minne og en viktig del av egen identitet som risørungdom.
Jeg tror barn og unge i Risør vet for lite om vår egen kommune. Skolen, foreldre og andre voksne er ikke flinke nok til å fortelle og vise sammenhengene i et lokalsamfunn. Ungdom vet altfor lite om det lokale næringsliv, både det private og det offentlige. Hvordan skapes verdier i et lokalsamfunn - og hvordan deles de? Det er spørsmål unge og voksne gjerne kunne ta en alvorlig prat om. Arbeiderpartiet i Risør har selvsagt takket ja til den fine utfordringen fra Ungt Entreprenørskap Agder om å delta på timer i lokalkunnskap ved barneskolene i Risør. Vi har også programfestet at vi vil ha lokalkunnskap inn i undervisningen ved barneskolene. Dette er ikke minst en god investering i å få flere risørungdommer til å flytte tilbake til hjemkommunen.
Nye måter å stemme på
Vi må også redusere alle terskler for at ungdom får stemme. Forhåndsstemming er i gang på kommunehuset. Det er ikke minst viktig påminning for hele allmennklassen med førstegangsvelgere fra Risør vgs som er på klassetur på valgdagen i år. Stemmegivning via internett er i full sving som et forsøk i flere norske kommuner, men ikke i Risør dette året. Valg via internett kan vise seg å være en naturlig måte å stemme på for mange, ikke minst førstegangsvelgere.
Selv synes jeg det er tradisjon og høytid over å putte min stemmeseddel i den slitte urna på gamle Bøtte skole i Torskeberg krets (Navnet Bøtte, kommer av bytte/eiendomsgrense - ikke at skolen er så liten at den får plass i ei bøtte). Jeg blar gjennom den gamle protokollen der både min bestefar, far og jeg selv som ledere i stemmestyrer har skrevet ned referat for stemmedagen. Ved siden av meg sitter min nabo og barndomsvenn Torbjørn ”Tobben” Torskeberg. Også han finner navnene til far og bestefar i den samme protokollen.
Vi skal ikke glemme høytid og tradisjon knyttet til valg, men huske å gi alle mulighet til å stemme på den måte som passer best for hver enkelt. Humoristen Are Kalvø skriver at en gang i framtida kommer vi til å le av at folk sto i kø foran samfunnshus og gymsaler for å avgi stemme. Det blir nok en stund til. Dessuten er det aldri kø på valglokalet på Bøtte.
