Jeg har sett inn i framtida ved hjelp av den danske framtidsforsker Anne-Marie Dahl i Futuria. Hun møtte nylig ordførerne på Agder og ga oss noen ideer om hvordan samfunnet vil være i 2022.
Anne-Marie Dahls perspektiv har nok utgangspunkt i det urbane liv i en nordisk hovedstad. Det får meg til å stille spørsmålet om små steder, og en mindre by som Risør, har en annen utvikling enn de store byene. Eller om vi mer eller mindre automatisk følger etter de urbane trender. Det kan også være interessant å spørre seg om mindre steder bevisst kan gjøre andre framtidsvalg enn storbyene. For det jo sånn at mye av det folk i storbyen verdsetter aller mest; ro, stillhet, nærhet til naturen, trygghet for barna og et rolig tempo, ja det har vi mer enn nok av i en kommune som Risør.
Framtidsforsker Dahl sier dette flere gangen om utviklingen av samfunnet: Folk handler ikke bare ut fra sunn fornuft, men i stadig større grad ut fra følelser.
Følelsene senker seg ned over samfunnet vårt. Vi bruker vårt hjerte og våre følelser som bakgrunn for det meste av det vi foretar oss og de valg vi gjør. Vi lever i et opplevelsessamfunn.
Før var det snakk om å ”finne sin plass”, nå gjeldet det å ”finne seg selv”. Vi har enorme valgmuligheter og det er ikke noe poeng å ligne på hverandre. Vi er individualister som styres av følelser, behag og interesser. Opplevelsesøkonomien frigjør oss fra tidligere viktige samfunnsstrukturer. Vi har flere skilsmisser, flyktige venner og barn som grunnlag for å holde ekteskap sammen. En generasjon som setter seg selv i sentrum og som ikke gidder å ta det kjedelige rutinearbeidet vokser opp nå.
Vi kan også velge et drømmeliv som i Second Life, en annen virtuell verden. ”Jeg har ikke tid, for det skjer så mye på Facebook”, sier barna. Plikt og langtidsplanlegging er uaktuelt, men nye sosiale relasjoner oppstår. Det er en ny sosial energi, særlig rundt Facebook og sms. Sosiale sammenkomster oppstår på ti minutters varsel. Alle er tilgjengelige. En viktig nettverksperson har noe å by på og er ikke bare en betrakter, sier Anne-Marie Dahl.
Men det kan bli for mye. Pendelen kan slå tilbake. Affluenza er et begrep skapt av sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen. Det vil si overflodsinfluensa. Ro, tid og nærvær blir den nye kapitalen. ”Smaken av god tid” er et slagord. Tid blir framtidens luksus. Her må det være muligheter for Risør til å bli et rent luksusprodukt, tenker jeg mens framtidsforskeren snakker videre.
Framtidens arbeidsmarked er preget av innovasjon, teamwork og en global arbeidsdeling. Arbeidsmarkedet blir mer flytende med kjernearbeidstid, fastlansere og frilansere. Det blir mer flytende overganger mellom arbeid og fritid og det arbeides i prosjekter på tvers av grenser og fagområder. Det blir mangel på arbeidskraft og det vil si at det er behov for arbeidsinnvandring og at flere eldre er i arbeid, spår framtidsforsker Dahl. Igjen muligheter for Risør, tenker jeg.
Det nye arbeidsmarkedet stiller også nye krav til skolen. Elevene vil fortsatt trenge gode og grunnleggende kunnskaper i engelsk, informasjonsteknologi og realfag, men ”flekspertene” overtar for ekspertene. Elevene må lære teamwork og prosjektarbeid og må vende seg til å gå inn og ut av nye arbeidsgrupper. Framtidas arbeidssøkere blir spurt om følelsesmessig intelligens og interkulturell kompetanse. Jeg tenker på det jeg selv har beskrevet som en ”Risør-cv”, med utgangspunkt i min egen. En ”Risør-cv” er sammensatt av trygghet og evne til å ta sjanser, en blanding av noe fast arbeid, noe entreprenørskap, noe lokalt og noe internasjonalt. Noen ganger i pen rekkefølge, andre ganger alt på en gang. Ikke alle år er like gode, men erfaringene er mange og kompetansen bred. Og noen ganger veldig dyp.
Men. Det blir også større krav om stresskompetanse og evne til å koble ut og av. Det blir også en utfordring å finne en indre ro, slik psykiater Finn Skårderud skriver om i boka ”Uro”. Skårderud sier at framtidas vinnere er de fleksible som samtidig besitter en nødvendig indre ro og sammenheng i tilværelsen. Det vil bli krevende å skape seg nødvendig struktur i et stadig mer flytende samfunn. Er ikke et lite og oversiktlig samfunn som Risør nettopp et sted som skaper den indre ro? Eller kanskje vi rett og slett har for lite stress og mas, slik at den indre roen mangler kontrast og målestokk?
Jeg noterer flittig når framtidsforsker Anne-Marie Dahl snakker. Det gjør også ordførerkollega Gro-Anita Mykjåland. Hun har vært flyvertinne i SAS og besitter haugevis av tverrkultuell og fleksibel kompetanse, men spør likevel framtidsforskeren: ”Jeg tror veldig mange mennesker søker trygghet?” I Iveland vi de bygge landsby, som helt sikkert kan forene livskvaliteter på bygda og byens nærhet. Pluss trygghet. Selv tenker jeg at her er det muligheter også for min kommune Risør. Vi ser nå framover mot 2025 i kommuneplanarbeidet vår. Vi leser statistikk om urbanisering og tilflytting til storbyene. Men jeg har på følelsen at framtida også kan gå vår vei.
