søndag 19. januar 2014

Stor kommune - liten kommune

Kanskje vi er mange nok i Risør. Akkurat passe store?

Det er ingen sak å sitte og tegne fantasikart over hvilke kommuner som kan gå sammen i nye storkommuner.

Jeg kan for eksempel se for meg en storkommune som er identisk med dagens Østre Agder, en kommune med de fire østkommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei eller - hvis regioner overtar for fylker - en kommune med Risør, Gjerstad, Kragerø og Drangedal. Det er også mulig å se Risør og Gjerstad som en kommune. All denne karttegningen kan få tankene i gang. Men; jeg vil heller ikke se det som noe nederlag om vi etter grundig utredning finner at Risør er en passe stor kommune.

I stedet for å sitte og tegne kart som en fortids kolonialist er mitt utgangspunkt: Hvilken kommunestørrelse gir best mulig tjenester for innbyggerne? Det vil si best skole, best helsetilbud, best planer, best behandling av utbyggingssøknader etc. Samtidig kan vi også stille spørsmålet om hvilken kommunestørrelse som ivaretar lokaldemokratiet best.

Selvsagt må vi også være bevisste på hvilke oppgaver en kommune skal ha. Det siste er det helt avgjørende at politikerne på Stortinget avklarer. Hvor det for eksempel er slik at kommuner skal drive videregående skoler, må kommunene være store nok til det.

For Risør vil det også være interessant å se hvordan kommuneinndelingen blir i resten av landsdelen. Når det foreslås en ny storkommune rundt Arendal og Grimstad er det først og fremt for å samle krefter for å markere seg i landsdel og hele landet. Målet er å bli mer jevnbyrdig med Kristiansand og ha større gjennomslag nasjonalt. Her må Risør spørre seg om vi skal ”søke medlemskap” i en eventuell storkommune, danne andre allianser eller stå alene og håpe på positive ringvirkninger fra storkommunen. Kommunen vår ligger der den ligger, men vi må sørge for at vi rammes av færrest mulig typiske og negative utkanteteffekter - som fraflytting, dårlig næringsvekst, butikkdød og mye annet.

Jeg har mange ubesvarte spørsmål om framtidig kommunestruktur, og vil gjerne vite mer. Derfor at det viktig at spørsmålet nå diskuteres grundig, særlig når regjeringen har satt litt klarere rammer for hva de ønsker. Det vil ikke si at jeg må konkluderer med at vi uansett trenger større kommuner. Jeg er heller ikke sikker på at Risør bør inngå i en ny større kommune. Utredning må også se på de negative sider ved større kommuner. Det kan være at kommuner trenger nærhet for å fungere bra og for at folk skal føle seg ivaretatt. Eller kanskje ikke?

Det må ha en positiv effektiv for innbyggerne hvis svaret blir større, sammenslåtte kommuner. Går vi inn i problemstillingene tror jeg vi vil se at det er vanskelig å sette klare tall for hva som er en ideell kommune i forhold til folketall. Areal, sentraliseringsgrad, næringsstruktur og mye annet vil også spille inn. Vi må også vurdere om regionalt samarbeid ivaretar mange av problemene med små kommuner. Østre Agder har et godt regionalt samarbeid som blant annet har vært helt avgjørende for kommunene i arbeidet med den nye samhandlingsreformen i helsesektoren.

Alt dette vil jeg gjerne vite mer om og kommunene bør fordomsfritt går inn i analyser av kommunestruktur med god hjelp av delte erfaringer kommuner imellom. Det er viktig at initiativ kommer fra kommunene selv. Vi må også passe på at ikke kommunepolitikere er mer skeptiske til større kommuner enn innbyggerne. Sett fra Risør og nabokommuner ser jeg at folk beveger seg over kommunegrenser i et felles bo- og arbeidsmarked nesten uten å legge merke til at kommunegrenser krysses. Jeg er også opptatt av at kommuner skal ha gode og interesserte fagmiljøer som gjør det lett å rekruttere gode folk. Det kan i noen tilfeller avhenge av størrelse, andre ganger ikke.

Hva styrker lokaldemokratiet og hva styrker aktive lokalsamfunn?

Det blir interessant å se et aktivt og levende lokaldemokrati i forhold til mulige større kommuner. Noen er engasjert i lokalpolitikk fordi de er opptatt i utvikling i et lite geografisk område, andre er opptatt av én sektor som for eksempel skole eller omsorg. Også på dette området er jeg åpen for mer innsikt.

Trolig vil ikke Stortinget behandle saken før høsten 2015 eller våren 2016 og det vil ta tid før eventuelt nye sammenslåtte kommuner kan se dagens lys. Det er viktig at kommuner slås sammen frivillig og etter at folk har sagt sitt i folkeavstemninger. Frivillighet kan være et tøyelig begrep etter som rammevilkår og oppgaver endres, men det er avgjørende at både lokalpolitikere og befolkningen oppfatter poenget med å slå sammen kommuner. Dette er en sak som krever både modning og åpenhet for argumenter og analyser. Derfor er det etter min mening like galt nå å si bastant nei til kommunesammenslåing som å si at større kommuner er absolutt nødvendig.