Hvorfor er det så mye konflikt rundt kunstparken i Risør og begrepet Kunstbyen Risør? Er egentlig en liten gruppe kunstnere så viktig for Risør? I seg selv er nok ikke denne saken så veldig viktig. I alle fall sett i forhold til skole, omsorg og næringsvekst der kommunens store utfordringer ligger.
Men debatten om kunstparken trekker opp noen motsetninger og ulike tenkemåter som handler om politiske prioriteringer i Risør og hva som skal til for at positive og skapende krefter skal få gode vekstvilkår. Jeg er opptatt av å vise tillit, andre mener kontroll fungerer bedre.
Det er ikke vanskelig å mistenkeliggjøre profesjonelle kunstnere som en relativt unyttig og sutrende gruppe mennesker med ”sugerør” ned i offentlige budsjetter (Leder i Aust Agder Blad 26. mars). Dette har tidligere vært typisk Fremskrittsparti-retorikk, men også dette partiet kommer på nye tanker i maktposisjon. I Oslo, med Frp i byrådet, er partiet med på en offensiv satsing på profesjonell kunst, smale festivaler og andre arrangementer. Jeg var nylig i Mandal, en kommune der Frp er det største partiet og har ordfører. Har bygges det nytt kulturhus til 200 millioner, der det både skal satses på amatører og profesjonelle innen mange kunst- og kulturformer. Ambisjonene er store og det vil koste. I Risør, som gjennom 30 år har bygget opp en troverdig rennommé som kunst- og kulturby, gjenbrukes gamle Frp-argumenter av AABs lederskribent.
I flere undersøkelser kommer kulturtilbudet høyt opp på lista over hva som frister unge mennesker til å flytte til (eller fra) en kommune. Utstillinger, gallerier og festivaler er også sentralt i reiselivsmarkedsføringen. Det er ingen tvil om at profesjonalitet og kvalitet er viktig for å lykkes på dette området. Det er også fristende å minne om at vår nabokommune Kragerø nå har fått på plass en kunstskole med Anna Stina Næss fra Risør som leder. Med en bevisst satsing fra Risør kommune kunne Risør vært et naturlig lokalisering av en slik fagskole.
Rett som det er lurer jeg på om jeg selv mangler kunnskap eller blir for enøyd i synet på en sak. Jeg tar derfor en telefon til fotografen Rune Nylund Larsen på Søndeled. Han er både kunstner og kommersiell fotograf og startet sin karriere i Risør kunstpark som stipendiat. Rune har en BA-grad i fotografi fra England og har studert fotokunst i Finland.
Rune forteller at han for noen år siden sammen med noen kamerater besøkte Risør under trebåtfestivalen. Han tok en tur innom Galleri Branntårnet og møtte Hans Skar. I et telt på torvet møtte han næringssjef Reidar Grøsle. Begge fortalte at kunstparken hadde gjestegallerier som unge kunstnere kunne søke på. Rune søkte, men bare fordi Risør hadde troverdighet som kunstby og hadde et aktivt miljø av profesjonelle kunstnere. I dag er Rune bosatt med familien på nybygd hus på Søndeled. Han er både kunstner og kommersiell fotograf med vekt på maritime motiver. Har gitt ut en rekke bildebøker, tatt initiativ til fotofestival, undervist barn og ungdom og vært gallerist i Branntårnet.
Økonomi kommer raskt på banen. Livet som kunstner er ikke enkelt for den som vil skaffe en god og stabil inntekt til seg selv og familien. En stor levekårsundersøkelse blant kunstnere viser at bare de færreste profesjonelle kunstnere kan leve utelukkende av kunsten. Mange må kombinere med annet inntektsgivende arbeid. Noen er heldige og kan kombinere med undervisning eller konsulentvirksomhet innen fagområdet, andre jobber i kassa på supermarked eller sykehjem. Selv har Rune kombinert kunsten med mer kommersielt fotoarbeid og bokutgivelser. Han har også vært lærer og kursholder. Hele tiden har han vært representert på mange viktige utstillinger, blant annet under Stavanger som europeisk kulturby. Han har også blitt innkjøpt til utsmykning av flere offentlige bygg.
Som kunstfotograf lever Rune i ”konkurranse” med veldig mange amatører. Nesten alle i Norge eier et avansert digitalt fotoapparat og mange kan manipulere digitale bilder i ulike dataprogrammer. For mange ser det veldig imponerende og proft ut. Hvordan kan da amatører skilles fra de profesjonelle? Jeg tar dette opp med Rune. Han legger vekt på formelle kvalifikasjoner som utdanning samt en cv som lister opp utstillinger og offentlige innkjøp. Han forklarer også at profesjonell kunst normalt vil mer enn bare å vise fram noe visuelt vakkert og behagelig. God kunst kommenterer våre liv og samfunnet vi bor i. Rune er opptatt av historie, spesielt kysthistorie. Hans fotografier av fyrtårn og seilskuter sier noe om det som har vært, er en hyllest til håndverk og tradisjoner som er på vei bort. Ved siden av å kommentere det som har vært, får Runes bilder oss også til å reflektere over nåtiden. Budskapet sitter både i den gjennomførte teknikken og det kunstneriske uttrykket. Begge deler har Rune tilegnet seg gjennom en lang utdanning og profesjonell praksis som han aldri ville ha lært seg i en fotoklubb eller ved å lese fotobøker.
Rune Nylund Larsen er bare en av mange kunstnere og kunsthåndverkere som har satt Risør på kartet. Merverdien og ringvirkningene Rune og hans kolleger har skapt er vanskelig å måle, men jeg føler meg sikker på at den er større enn de fleste er klar over. Husk at et sugerør kan brukes to veier. Det kan også brukes til å blåse noen livgivende bobler inn i en materie som har blitt litt for sur og dau.
