Henrik Carstensen - vår mann

Skal vi 17. mai hylle og minnes Risørs eidsvollsmann Henrik (Henrich) Carstensen? Ellers skal vi gjenfortelle historiene om Carstensen som en nådeløs forretningsmann som etterlot seg harme og bitterhet i store deler av kommunen i generasjoner etter hans levetid? I tillegg ble han latterliggjort i riksforsamlingen på Eidsvoll.

Jeg tror vi skal gjøre begge deler. Vi skal hylle og feire eidsvollsmannen vår og samtidig ta inn over oss at vi alle har gode og dårlige sider. Ingen er hel ved. Ingen er kvistfrie. De som gjør mye, gjør også mange feil. Søken etter feilfrihet gir ofte passivitet og liten evne og vilje til å tenke nytt og ta sjanser. Og alle er et produkt av sin tid - på godt og vondt.

Jeg er på ingen måte ute etter å hvitvaske Henrik Carstensens minne. Han var utvilsomt en nådeløs forretningsmann, reder og jernverkseier. Småbønder og skogeiere satt seg i gjeld i år med sult og nød, og da Carstensen strategisk krevde sin betaling, måtte de gå fra odelsgårder bygget på slit og hardt arbeid. Carstensen hadde mye, og han ville ha mer. Det er kapitalismens brutale drivkraft. Henrik Carstensen gjorde heller ingen god figur i riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Han mestret i tale og retorikk verken det høytidsstemte eller det offisielt danske. Han prøvde, men det ble bare dumt. Han ble ledd av og hadde det sikkert ikke så greit på Eidsvoll.

H. Carstensen, portrett fra Stortingets 1814-utstilling

Det kan diskuteres hva Henrik Carstensen bidro med på Eidsvoll i 1814. Her sitter jeg med flere spørsmål enn svar. Mye tyder på at kjøpmann Carstensen var lite interessert i politikk. Kanskje var han ivrig agiterende i korridorene og på bakrommene? Eller kanskje satt han på rommet sitt og lengtet hjem til Risør?

Det er seks referanser til H. Carstensen i boka "Hvordan grunnloven ble til". Det er åpenbart at Carstensen ikke var en sentral eidsvollsmann. Han forbindes først og fremst med debatten om hvor lenge kongen kunne være ute av landet. Carstensen fikk enstemmig tilslutning til at kongen ikke kunne være ute av landet mer enn seks måneder (”Selv om kan hadde vært konge i mer enn 50 år”, som Carstensen sa).

Carstensen led også sjelekvaler i diskusjonen om salg av offentlige gårder (i første rekke prestegårder) og hvordan pengene skulle brukes. Her sa Carstensen at hans egne interesser sa nei, mens hans hjerte sa ja. Her kan vi vel finne mange paralleller til dagens politikk, enten dette var ekte tvil eller et spill for galleriet.

Carstensen tok også ordet i saken som omhandlet forholdet mellom Grunnloven og andre lover og han stemte selvsagt i de aktuelle avstemningene og selve Grunnloven.

Men da Henrik Carstensen kom tilbake til Risør ble han igjen respektert som byens mektigste mann. Som jernverkseier, handelsmann og reder hadde han hundrevis i arbeid. Han skapte verdier og vekst i lokalsamfunnet. Han støttet rikelig opprettelsen av et nytt universitet i Norge og mye tyder på at han også i andre sammenhenger kunne vise hjertelag og velvilje.

    Familien Carstensens gravsted på Søndeled kirkegård

Historien om Henrik Carstensen er ikke så rik på kilder. Han skrev ikke så ofte selv og mye er basert på muntlige overleveringer. I sterk kontrast til en annen eidsvollsmann og jernverkseier; Jacob Aall på Nes verk. Jakob Aall skrev flittig og godt - både dagbøker, brev og faglige verk. Og det aller beste er godt bevart. Biograf Arild Stubhaug framstiller Jacob Aall i full bredde. Det positive dominerer, selv om vi klart aner et brutalt klassesamfunn som bakteppe. Men Jacob Aall har først og fremst blitt den dannede samfunnsbyggeren, humanisten, kulturmennesket. Vi følger han i sorg og glede. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Arild Stubhaug er en grundig biograf og leserne liker Jacob Aall. I alle fall gjør jeg det.

Men. Var ikke også Jacob Aall er hard forretningsmann som tok over slektsgårder der bonden ikke kunne betale regninga? Var ikke også Jacob Aall en mann som brukte sin makt, sin rikdom og sin handlekraft til å presse eiendom og arbeidskraft fra fattige mennesker. Jo. Spør bare bønder på Vegårshei og ellers der Aall virket.

Det er bra at Jacob Aall han fått en balansert og oppløftende biografi. Henrik Carstensen kom fra velstående, men mer beskjedne kår enn Aall. Carstensen var mer en oppkomling og manglet den utdannelse og dannelse som Aall hadde. Begge var handlekraftige og visjonære mennesker i sin tid. Den ene (Aall) har fått sin balanserte historie skrevet - i stor grad av seg selv. De andre (Carstensen) etterlater seg store hull i ”biografien”.

Uansett. Henrik Carstensen var Risørs mann på Eidsvoll for 200 år siden. Han lot seg velge og ble valgt. Han bidro til å lage en grunnlov som la grunnlaget for vår samfunnsutvikling fram til i dag. Vi skal feire det på 17. mai i år. Vi kan også bruke dagen til å tenke på hvordan vi selv setter våre spor i vår historie. Og hvordan det vil oppfattes om 200 år.

God feiring av grunnlovsdagen!

Foto: Øyvind Christoffersen, 17. mai 2014

Tidsånd i påskesol

Det har vært litt av en uke.

Vanligvis ser jeg framover i ukeplaner. Nå sitter jeg i  førpåskesola med en avisbunke, P13 på radioen og en tekopp og tenker tilbake på uka som har gått.

La meg begynne med dagen. Jeg går igjennom Risør by og ser liv og forventning. Folk sitter med kaffekopper på Brygga og koster seg i påskesola. Trossa er snart klar til åpning. Rekkverk og ølkraner pusses. Jeg har grensetreff med ordførere i Gjerstad, Drangedal og Kragerø på Rådhuset og avsluttende lunsj på Kast Loss. Kragerø og Risør har mye til felles og vi snakker om kommunestruktur og byutvikling. To vakre byer som trenger liv i sentrum.

Jeg blar i Dagens Næringsliv der Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi, skriver at distriktskommuner og småbyer må henge seg på veksten i storbyene. Det er byene som er motoren i utviklingen. Vi må satse på bedre veier slik at vi henger bedre sammen med storbyene og henter kraft fra disse.

I dagens avisbunke ligger også en glanset Kragerø-magasin med positive historier om folk i Kragerø som satser og som vil bidra positivt i lokalsamfunnet. Noen satser på håndball, andre på sushi og kunst. Det er godt å lese. Gir ideer og inspirasjon. Kragerø er en god målestokk for Risør og vi kan lære av hverandre.

Jeg blar videre i avisbunka. Bistandsaktuelt, som tar for seg internasjonal utvikling. Jeg leser om Fail-festivalen i London, der deltakere deler prosjekter som har slått grundig feil. Alle de gode ideene som har ulike grunner ikke har blitt til noe eller som slo fullstendig feil. Målet er å lære av egne og andres bommerter. Festivalen har blant annet hentet inspirasjon fra Silicon Valley i California der 90 prosent av alle ideer som er lansert og satt i gang har slått feil. Men 10 prosent har slått til. Og det er ingen små-ideer tenker jeg ved min MacBook Air der jeg skriver i Microsoft Word.

Risør og Kragerø er to småbyer som må strekke seg for å koble oss for å koble oss til bysentra i vekst. Vi ligger midt mellom Grenland, Arendal og Kristiansand, men vi er enige om at vi har kommuner det det er fantastisk fint å bo. Vi må også selv ta ansvar for vår egen utvikling. Vi hadde et fint møte i Formannskapet torsdag kveld der næringsutvikling var et gjennomgående tema. Jeg trakk heldigvis fram våre ambisjoner om å arbeide i en region og hvor viktig det var å henge oss på utviklingen i Arendal og Grimstad. Samtidig som vi har egne ambisjoner.

Tirsdag og onsdag var jeg med Arbeidspartiets programgruppe på tur i Agder og Rogaland. Da vi begynte arbeidet for noen uker siden spurte AUF-leder Eskil Pedersen oss hva som er tidsånden. Hva er viktig for oss i dag? Hvor og hvordan utvikler vi oss?

Eller å ha besøkt vekstkommunen Sandnes i Rogaland slår det meg hvor ulikt kommunene i Norge utvikler seg. Vi sentraliseres, noen vokser enormt - andre er mer i bakevja.

I Kristiansand har de hatt besøk av byutvikler Erling Dokk-Holm, skriver Fædrelandsvennen. Etter å ha tatt et oppgjør med hans Oslo-arroganse gir de han rett i Kristiansand og andre byer trenger mer folk, flere boliger, flere arbeidsplasser - mer liv og røre. Kjøpesentre og netthandel må bekjempes med gode opplevelser. Vår egen næringssjef Kamilla Solheim tar opp det samme når hun i Risør Formannskap forteller om satsingen på det nye byselskapet i Risør. Jeg er inne på det samme i mitt innlegg om sommersøndagsåpent i butikkene.

Det har blitt en stor dose tidsånd denne uka. Og enda har jeg ikke kommet til Morgenbladet. Jeg tenker, leser og sorterer fortsatt.

God påske!

Stor kommune - liten kommune

Kanskje vi er mange nok i Risør. Akkurat passe store?

Det er ingen sak å sitte og tegne fantasikart over hvilke kommuner som kan gå sammen i nye storkommuner.

Jeg kan for eksempel se for meg en storkommune som er identisk med dagens Østre Agder, en kommune med de fire østkommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei eller - hvis regioner overtar for fylker - en kommune med Risør, Gjerstad, Kragerø og Drangedal. Det er også mulig å se Risør og Gjerstad som en kommune. All denne karttegningen kan få tankene i gang. Men; jeg vil heller ikke se det som noe nederlag om vi etter grundig utredning finner at Risør er en passe stor kommune.

I stedet for å sitte og tegne kart som en fortids kolonialist er mitt utgangspunkt: Hvilken kommunestørrelse gir best mulig tjenester for innbyggerne? Det vil si best skole, best helsetilbud, best planer, best behandling av utbyggingssøknader etc. Samtidig kan vi også stille spørsmålet om hvilken kommunestørrelse som ivaretar lokaldemokratiet best.

Selvsagt må vi også være bevisste på hvilke oppgaver en kommune skal ha. Det siste er det helt avgjørende at politikerne på Stortinget avklarer. Hvor det for eksempel er slik at kommuner skal drive videregående skoler, må kommunene være store nok til det.

For Risør vil det også være interessant å se hvordan kommuneinndelingen blir i resten av landsdelen. Når det foreslås en ny storkommune rundt Arendal og Grimstad er det først og fremt for å samle krefter for å markere seg i landsdel og hele landet. Målet er å bli mer jevnbyrdig med Kristiansand og ha større gjennomslag nasjonalt. Her må Risør spørre seg om vi skal ”søke medlemskap” i en eventuell storkommune, danne andre allianser eller stå alene og håpe på positive ringvirkninger fra storkommunen. Kommunen vår ligger der den ligger, men vi må sørge for at vi rammes av færrest mulig typiske og negative utkanteteffekter - som fraflytting, dårlig næringsvekst, butikkdød og mye annet.

Jeg har mange ubesvarte spørsmål om framtidig kommunestruktur, og vil gjerne vite mer. Derfor at det viktig at spørsmålet nå diskuteres grundig, særlig når regjeringen har satt litt klarere rammer for hva de ønsker. Det vil ikke si at jeg må konkluderer med at vi uansett trenger større kommuner. Jeg er heller ikke sikker på at Risør bør inngå i en ny større kommune. Utredning må også se på de negative sider ved større kommuner. Det kan være at kommuner trenger nærhet for å fungere bra og for at folk skal føle seg ivaretatt. Eller kanskje ikke?

Det må ha en positiv effektiv for innbyggerne hvis svaret blir større, sammenslåtte kommuner. Går vi inn i problemstillingene tror jeg vi vil se at det er vanskelig å sette klare tall for hva som er en ideell kommune i forhold til folketall. Areal, sentraliseringsgrad, næringsstruktur og mye annet vil også spille inn. Vi må også vurdere om regionalt samarbeid ivaretar mange av problemene med små kommuner. Østre Agder har et godt regionalt samarbeid som blant annet har vært helt avgjørende for kommunene i arbeidet med den nye samhandlingsreformen i helsesektoren.

Alt dette vil jeg gjerne vite mer om og kommunene bør fordomsfritt går inn i analyser av kommunestruktur med god hjelp av delte erfaringer kommuner imellom. Det er viktig at initiativ kommer fra kommunene selv. Vi må også passe på at ikke kommunepolitikere er mer skeptiske til større kommuner enn innbyggerne. Sett fra Risør og nabokommuner ser jeg at folk beveger seg over kommunegrenser i et felles bo- og arbeidsmarked nesten uten å legge merke til at kommunegrenser krysses. Jeg er også opptatt av at kommuner skal ha gode og interesserte fagmiljøer som gjør det lett å rekruttere gode folk. Det kan i noen tilfeller avhenge av størrelse, andre ganger ikke.

Hva styrker lokaldemokratiet og hva styrker aktive lokalsamfunn?

Det blir interessant å se et aktivt og levende lokaldemokrati i forhold til mulige større kommuner. Noen er engasjert i lokalpolitikk fordi de er opptatt i utvikling i et lite geografisk område, andre er opptatt av én sektor som for eksempel skole eller omsorg. Også på dette området er jeg åpen for mer innsikt.

Trolig vil ikke Stortinget behandle saken før høsten 2015 eller våren 2016 og det vil ta tid før eventuelt nye sammenslåtte kommuner kan se dagens lys. Det er viktig at kommuner slås sammen frivillig og etter at folk har sagt sitt i folkeavstemninger. Frivillighet kan være et tøyelig begrep etter som rammevilkår og oppgaver endres, men det er avgjørende at både lokalpolitikere og befolkningen oppfatter poenget med å slå sammen kommuner. Dette er en sak som krever både modning og åpenhet for argumenter og analyser. Derfor er det etter min mening like galt nå å si bastant nei til kommunesammenslåing som å si at større kommuner er absolutt nødvendig.