Store kor og små kor

Det er flere gode sangkor i vår del av fylket. Oftest synger de hver for seg, men noen ganger slår Strannakoret, Vegår Vocale, Bare for Gøy og de andre korene seg sammen til et storkor. Det låter skikkelig bra. Vi hørte det siste ved Lyngørsundet under den store markeringen av slaget i Lyngør 6. juli i sommer.

I siste møte vedtok bystyret i Risør å invitere nabokommunene til å se om storkor-modellen også kan brukes i lokalpolitikken. Nabokommunene inviteres til en utredning om ny kommunestruktur, der både tettere samarbeid og mulig sammenslåing skal utredes. Blir det bare krangling om hvem som skal være dirigenten og hvor det skal øves, eller er dette en mulighet til virkelig å gjøre sine stemmer gjeldene slik at det høres over hele landsdelen?

Det er mange kjente argumenter i debatten om vi trenger større kommuner i Norge eller om dagens kommunestørrelse er grei. Men om argumentene ikke er åpenbart nye, kan mye tyde på at kommunenes og regionenes stilling forandrer seg. En kommune er i mye mindre grad enn tidligere seg sjøl nok.

Argumentene for større kommuner er blant annet større kompetanse- og fagmiljøer, enklere rekruttering av fagpersonell, større effektivitet, større fleksibilitet og mer kraft og synlighet i fylke, region og landsdel.

Et avgjørende poeng for meg er målet om å levere best mulig tjenester til innbyggerne. Og noen vil hevde at små kommuner leverer bedre tjenester fordi de har større nærhet til brukerne og kan arbeide mindre byråkratisk og mer fleksibelt. Andre hevder at en viss kommunestørrelse, som minst 20 000 innbyggere, gir de meste tjenestene.

Målet om et bedre og mer levende lokaldemokrati brukes også som argumenter både for store og små kommuner. Noen frykter at storkommuner avler fram en politisk elite, flere lønnede politikere og en mer komplisert politisk prosess der folk flest lettere mister interessen. Samtidig ble jeg nylig minnet på at det også kan bli for smått og nært i lokalpolitikken. En lokalpolitiker i en liten kommune i vårt fylke sa det slik: ” Det kunne jo være greit å ta avgjørelser i et kommunestyre der ikke alle er venner, uvenner, naboer, kolleger, gamlekjærester eller søskenbarn.”

Mye handler om følelser, identitet og historie når kommunesammenslåing er tema. Det må en god prosess til før det store flertall i en ny storkommune føler seg komfortable med den nye kommunen. Navn på kommunen og lokalisering av nøkkelfunksjoner som kommunehus, skoler og sjukehjem kan gi opprivende debatter. I kommuner som ble sammenslått for flere tiår siden finnes fortsatt folk som sier at: ”Alt var mye bedre da vi var egen kommune. Alt er sentralisert og vi har mistet identiteten vår.”

Et godt alternativ til kommunesammenslåing er økt samarbeid mellom kommuner. Risør deltar i en rekke slike samarbeid mellom to eller flere kommuner. Vi har et formelt samarbeidsorgan i Østre Agder og vi har gode formaliserte samarbeid innen kulturskole, brannvesen, legevakt, renovasjon, skole, landbruk og mye annet. Et nytt og godt eksempel er samhandlingsreformen i helsesektoren, der det aller meste arbeidet er gjort på regionalt nivå. Evalueringer av flere samarbeid viser at resultatene er mye bedre enn samarbeidskommunene kunne klart hver for seg. Selv sitter jeg i styrer og generalforsamlinger i flere av disse samarbeidsforetakene. Vi har også politisk valgt styremedlemmer til flere av dem. Noen vil hevde at vi mister oversikten og den lokalpolitiske kontrollen. Det er viktig å vurdere, og ikke noe jeg som ordfører skal svare på. Jeg sitter tross alt innvevd i mange av de regionale virksomhetene. Det kan derfor reises spørsmål om for sterk ordførermakt.

Trass i at vi klager på veien og venter i spenning på en høyhastighetsbane, er det inne samferdsel vi har opplevd de største framskritt i de siste årene. Vi i Risør har fått mye kortere reisetid både til Oslo og Kristiansand inkludert flyplassene Kjevik og Torp. Dette har også sammenheng med en annen sektor mange klager på; nemlig helse. Her har det skjedd en enormt positiv utvikling i de siste år målt i kurerbare sykdommer, og vi har også fått kortere vei til høyt spesialiserte sykehus. Vi deler også et bo og arbeidsmarked med en stadig voksende omkrets av nabokommuner. Mange beveger seg helt naturlig over flere kommunegrenser hver dag. De færreste trenger å oppsøke et kommunehus og mange tjenester kan man bestille eller søke på via internett. Kommuneøkonomien er også i stor grad avhengig av statlige overføringer regnet ut etter innbyggertall og befolkningsgrupper. Kommunen som en klar og sterk enhet er mindre viktig enn før. Vi er i mye større grad en del av en større sammenheng.

I forbindelse med kommuneplanarbeidet tenker vi nå i Risør framover. Vår framtid avhenger av egne innsats og egne valg, men også mye om hvordan vi posisjonerer oss i region og landsdel. Folket i Aust-Agder sa klart nei til sammenslåing til ett Agder. Det må vi respektere, men samtidig arbeide for et stadig bedre og tettere samarbeid mellom de to fylkene. Vi i Risør er også en grensekommune mot Telemark, noe som gir muligheter. Vi kan drømme om storfylket Agder og Telemark, men det er for lengst tenkt at Grenland til og med Arendal kan være en sterk enhet i forhold til næringsliv og kompetanse. Poenget mitt er at Risør må være med å tenke strategi sammen med nabokommuner.

Kommunesammenslåing kan komme med tvang. Min påstand er at det er mindre smertefullt og gir en mye åpnere prosess om vi tar dette opp nå. Jeg sier ikke at kommunesammenslåing nødvendigvis er svaret på alle utfordringer vi har. Kanskje er svaret et tettere samarbeid. Nå har vi handlingsrom, nå kan vi få åpne og gode prosesser og nå kan vi være åpne og rause i tanker. Det kommer alltids tider der både rausheten og åpenheten blir satt på store prøver.

Allerede nå har bare forslaget om å se på kommunestrukturen i vår del av fylket vakt debatt og mange innspill. Det er i seg selv positivt og gir liv i langsiktige tanker om kommunenes og regionens framtid.

Barna må ha bedre busstilbud

Jeg tok skolebussen fra Båssvika til Risør tidlig i morges. Det ble ståplass til meg og mange av skolebarna. Elevene og sjåføren forteller at det ofte er mellom 20 og 30 av barna som må stå i bussens midtgang. Det virker ikke trygt. Skolebarna i Risør trenger et bedre busstilbud raskt.

Et par buss-saker må løses umiddelbart. Det er de overfylte bussene med skoleelever fra Vinterkjær til Risør og skolebussen fra Krabbesund til Risør som går altfor tidlig.

Andre saker må vi forsøke å løse etter hvert. Det er blant annet togbuss fra og til Gjerstad stasjon i helgene. En ”pensjonistbuss” en ettermiddag i uka fra Krabbesund og Gjernes til Risør. Og kveldsbuss et par ganger i uka sommerstid på de samme strekningene. Dessuten må bussholdeplassene få skilt som opplyser om rutetidene.

Det viktigste er å få slutt på de overfylte bussene med skolebarn fra Vinterkjær til Risør (linje 60). Denne bussen frakter både videregående-elever fra Gjerstad og Vegårshei samt elever fra alle skoleslag langs veien fra Vinterkjær til Risør. Bussen har opptil 33 elever som står i midtgangen, og dette er ikke et holdbart skolebusstilbud. Mange foreldre er engelige for barna, og har begynt å kjøre barn til skolen i privatbil framfor å la barna ta bussen. Dette problemet må løses umiddelbart ved å sette inn en ekstra buss. Utfordringen til å bevilge penger til dette ligger hos Fylkestinget i Aust-Agder.

Skolebussen fra Krabbesund (linje 62) til Risør har siden skoleårets start hatt framskjøvet avgang fra Krabbesund 07.05 med ankomst Risør skole 07.40. Returen klokken 14.15 kjøres først som bybussrute rundt Krana før ferden fortsatt mot Laget og Krabbesund. Det vil si at elevene får en uforholdsmessig lang skoledag, målt fra når de reiser hjemmefra om morgenen til de er hjemme igjen på ettermiddagen. Elevene kommer til skolen lenge før skolen åpner. Også her har foreldre selv begynt å kjøre elever til skolen i privatbiler, noe som selvsagt viser at skolebusstilbudet ikke er bra nok. Dette problemet bør kunne løses ved justeringer i rutetabellene der skoleruta gis prioritet over andre ruter.

Andre aktuelle bussruter er også foreslått og etterlyst av folk fra hele kommunen. Dette er ruter som kan etableres hvor trafikkgrunnlaget er stort nok, og der kommunen også kan vurdere å støtte økonomisk. Noen av de foreslåtte rutene er:

• Togbuss mellom Gjerstad stasjon og Risør, fortrinnsvis fredag og søndag ved kveldsavgangene. I dag stopper flere busser ved Gjerstad stasjon, men ingen korresponderer med togene.
• En ”pensjonistbuss” en ettermiddag i uka fra Krabbesund og Gjernes til Risør. Denne bussen vil gjøre at eldre uten egen bil kan få en hyggelig bytur for å handle og treffe andre.
• Kveldsbuss et par ganger i uka sommerstid på de samme strekningene. Denne bussen er etterlyst både av feriegjester og ungdom. Kan gjerne settes opp to ganger i uka, onsdag og lørdag.
• Dessuten må bussholdeplassene få skilt som opplyser om rutetidene. Dette er allerede avtalt i møte mellom Nettbuss, fylkeskommunen og Risør kommune.

Når skoleresultatene kommer

Skoleresultater er nådeløse tall. De står der svart på hvitt. Mens vi i andre offentlige sektorer kan synse om kvalitet og måloppnåelse bygger skoleresultatene på gjennomsnitt av karakterer, regnet nøyaktig ut.

Tidligere i denne uka presenterte Utdanningsdirektoratet skoleresultatene i alle fag ved alle skoler i Norge. Det de fleste ser etter er kommunenes grunnskolepoeng. Det vi si gjennomsnitt av standpunkt- og eksamensresultater ganget med 10. Seint tirsdag kveld fikk jeg se resultatene for Risør. Det var et kraftig og dramatisk fall i resultater (fra 37,9 til 34,2) og vi var blant de aller dårligste i landet.

Jeg har fått mange innspill og spørsmål etter at de dårlige resultatene ble kjent. To går igjen. Det første er: Hvorfor må kommunen selv gå først ut og fortelle om noe som er så negativt for kommunen? Det andre er: Stigmatiseres ikke et helt kull med tiendeklassinger i Risør? Det er vel ille nok for denne gruppe på vel 80 ungdommer, om de ikke i tillegg kollektivt skal få på seg merkelapper som ”lite lærevillige” og ”et kull med spesielle problemer”?

La meg ta det første først. Dette er en alvorlig og dramatisk nyhet for kommunen. Vi skal etter min mening da gå ut med informasjonen, enten den er positiv eller negativ. Det viser at vi er klar over problemene, tar de på største alvor og vil gjøre noe med de. Vi har ved å gå tidlig ut også ha mulighet til å si om det er spesielle forhold som har påvirket resultatene. Dette er offentlige tall, og det ville ikke vare lenge før ulike medier ville ta fatt i våre skoleresultater. Det er ikke bra at vi prøver å gjemme unna ubehagelige saker i kommunen.

Så til stigmatiseringen. Ja, dette har jeg sett faren ved helt siden jeg så de dårlige tallene. Jeg kan lett leve meg inn i hvordan elevene i dette årskullet har slitt. Det har sikkert vært både gråt, sinne og oppgitthet, men utvilsomt også glede, tilfredshet, kreativitet og glede over å lære. Jeg har sett for meg engstelige foreldre og lærere som har gjort så godt de har kunnet. I møte med skoleledelsen onsdag morgen fikk jeg beskjeden om at det var ventet at dette kullet ville gjøre det svakere enn gjennomsnittet, men ikke så dårlig som disse resultatene viser. Jeg valgte å gjengi de utrykkene skoleledelsen brukte, og her kommer ”lav læringsvilje” inn. Husk at dette ordet ikke refererer til noe statisk og genetisk. Læringsviljen kan bedres ved hjelp av gode skoleledere og gode lærere. Den kan også bedres ved hjelp av at elever og foreldre sammen forstår hvor viktig det er å legge innsats i skolearbeidet. Hovedansvaret ligger hos skoleledelsen.

I årskullet som nå har fått sine grunnskolepoeng presentert på en negativ måte, er det sikkert også mange flinke elever som har fått gode karakterer og mange med middels gode resultater. Hos alle ligger det et potensial til å bli bedre. Vi må likevel som skoleeiere ta dette resultatet på det aller største alvor. Vi vil at elever og foreldre skal føle seg sikre på at Risør har en god skole. Vi vil også at de tiendeklassinger vi sender ut av grunnskolen skal ha et grunnlag for å klare seg bra på videregående skole og seinere i utdanning og arbeid. Vi vet at familier som vurderer å flytte til Risør raskt ser etter skoleresultatene våre. Det samme gjelder bedrifter som vil etablere seg her. Derfor må vi snakke åpent om dette og finne ut hvordan vi skal bli bedre - raskt. Hovedansvaret ligger hos oss politikerne som skoleeierne og hos skoleledelsen. Ikke hos elevene.