Store kor og små kor

Det er flere gode sangkor i vår del av fylket. Oftest synger de hver for seg, men noen ganger slår Strannakoret, Vegår Vocale, Bare for Gøy og de andre korene seg sammen til et storkor. Det låter skikkelig bra. Vi hørte det siste ved Lyngørsundet under den store markeringen av slaget i Lyngør 6. juli i sommer.

I siste møte vedtok bystyret i Risør å invitere nabokommunene til å se om storkor-modellen også kan brukes i lokalpolitikken. Nabokommunene inviteres til en utredning om ny kommunestruktur, der både tettere samarbeid og mulig sammenslåing skal utredes. Blir det bare krangling om hvem som skal være dirigenten og hvor det skal øves, eller er dette en mulighet til virkelig å gjøre sine stemmer gjeldene slik at det høres over hele landsdelen?

Det er mange kjente argumenter i debatten om vi trenger større kommuner i Norge eller om dagens kommunestørrelse er grei. Men om argumentene ikke er åpenbart nye, kan mye tyde på at kommunenes og regionenes stilling forandrer seg. En kommune er i mye mindre grad enn tidligere seg sjøl nok.

Argumentene for større kommuner er blant annet større kompetanse- og fagmiljøer, enklere rekruttering av fagpersonell, større effektivitet, større fleksibilitet og mer kraft og synlighet i fylke, region og landsdel.

Et avgjørende poeng for meg er målet om å levere best mulig tjenester til innbyggerne. Og noen vil hevde at små kommuner leverer bedre tjenester fordi de har større nærhet til brukerne og kan arbeide mindre byråkratisk og mer fleksibelt. Andre hevder at en viss kommunestørrelse, som minst 20 000 innbyggere, gir de meste tjenestene.

Målet om et bedre og mer levende lokaldemokrati brukes også som argumenter både for store og små kommuner. Noen frykter at storkommuner avler fram en politisk elite, flere lønnede politikere og en mer komplisert politisk prosess der folk flest lettere mister interessen. Samtidig ble jeg nylig minnet på at det også kan bli for smått og nært i lokalpolitikken. En lokalpolitiker i en liten kommune i vårt fylke sa det slik: ” Det kunne jo være greit å ta avgjørelser i et kommunestyre der ikke alle er venner, uvenner, naboer, kolleger, gamlekjærester eller søskenbarn.”

Mye handler om følelser, identitet og historie når kommunesammenslåing er tema. Det må en god prosess til før det store flertall i en ny storkommune føler seg komfortable med den nye kommunen. Navn på kommunen og lokalisering av nøkkelfunksjoner som kommunehus, skoler og sjukehjem kan gi opprivende debatter. I kommuner som ble sammenslått for flere tiår siden finnes fortsatt folk som sier at: ”Alt var mye bedre da vi var egen kommune. Alt er sentralisert og vi har mistet identiteten vår.”

Et godt alternativ til kommunesammenslåing er økt samarbeid mellom kommuner. Risør deltar i en rekke slike samarbeid mellom to eller flere kommuner. Vi har et formelt samarbeidsorgan i Østre Agder og vi har gode formaliserte samarbeid innen kulturskole, brannvesen, legevakt, renovasjon, skole, landbruk og mye annet. Et nytt og godt eksempel er samhandlingsreformen i helsesektoren, der det aller meste arbeidet er gjort på regionalt nivå. Evalueringer av flere samarbeid viser at resultatene er mye bedre enn samarbeidskommunene kunne klart hver for seg. Selv sitter jeg i styrer og generalforsamlinger i flere av disse samarbeidsforetakene. Vi har også politisk valgt styremedlemmer til flere av dem. Noen vil hevde at vi mister oversikten og den lokalpolitiske kontrollen. Det er viktig å vurdere, og ikke noe jeg som ordfører skal svare på. Jeg sitter tross alt innvevd i mange av de regionale virksomhetene. Det kan derfor reises spørsmål om for sterk ordførermakt.

Trass i at vi klager på veien og venter i spenning på en høyhastighetsbane, er det inne samferdsel vi har opplevd de største framskritt i de siste årene. Vi i Risør har fått mye kortere reisetid både til Oslo og Kristiansand inkludert flyplassene Kjevik og Torp. Dette har også sammenheng med en annen sektor mange klager på; nemlig helse. Her har det skjedd en enormt positiv utvikling i de siste år målt i kurerbare sykdommer, og vi har også fått kortere vei til høyt spesialiserte sykehus. Vi deler også et bo og arbeidsmarked med en stadig voksende omkrets av nabokommuner. Mange beveger seg helt naturlig over flere kommunegrenser hver dag. De færreste trenger å oppsøke et kommunehus og mange tjenester kan man bestille eller søke på via internett. Kommuneøkonomien er også i stor grad avhengig av statlige overføringer regnet ut etter innbyggertall og befolkningsgrupper. Kommunen som en klar og sterk enhet er mindre viktig enn før. Vi er i mye større grad en del av en større sammenheng.

I forbindelse med kommuneplanarbeidet tenker vi nå i Risør framover. Vår framtid avhenger av egne innsats og egne valg, men også mye om hvordan vi posisjonerer oss i region og landsdel. Folket i Aust-Agder sa klart nei til sammenslåing til ett Agder. Det må vi respektere, men samtidig arbeide for et stadig bedre og tettere samarbeid mellom de to fylkene. Vi i Risør er også en grensekommune mot Telemark, noe som gir muligheter. Vi kan drømme om storfylket Agder og Telemark, men det er for lengst tenkt at Grenland til og med Arendal kan være en sterk enhet i forhold til næringsliv og kompetanse. Poenget mitt er at Risør må være med å tenke strategi sammen med nabokommuner.

Kommunesammenslåing kan komme med tvang. Min påstand er at det er mindre smertefullt og gir en mye åpnere prosess om vi tar dette opp nå. Jeg sier ikke at kommunesammenslåing nødvendigvis er svaret på alle utfordringer vi har. Kanskje er svaret et tettere samarbeid. Nå har vi handlingsrom, nå kan vi få åpne og gode prosesser og nå kan vi være åpne og rause i tanker. Det kommer alltids tider der både rausheten og åpenheten blir satt på store prøver.

Allerede nå har bare forslaget om å se på kommunestrukturen i vår del av fylket vakt debatt og mange innspill. Det er i seg selv positivt og gir liv i langsiktige tanker om kommunenes og regionens framtid.