Når skoleresultatene kommer

Skoleresultater er nådeløse tall. De står der svart på hvitt. Mens vi i andre offentlige sektorer kan synse om kvalitet og måloppnåelse bygger skoleresultatene på gjennomsnitt av karakterer, regnet nøyaktig ut.

Tidligere i denne uka presenterte Utdanningsdirektoratet skoleresultatene i alle fag ved alle skoler i Norge. Det de fleste ser etter er kommunenes grunnskolepoeng. Det vi si gjennomsnitt av standpunkt- og eksamensresultater ganget med 10. Seint tirsdag kveld fikk jeg se resultatene for Risør. Det var et kraftig og dramatisk fall i resultater (fra 37,9 til 34,2) og vi var blant de aller dårligste i landet.

Jeg har fått mange innspill og spørsmål etter at de dårlige resultatene ble kjent. To går igjen. Det første er: Hvorfor må kommunen selv gå først ut og fortelle om noe som er så negativt for kommunen? Det andre er: Stigmatiseres ikke et helt kull med tiendeklassinger i Risør? Det er vel ille nok for denne gruppe på vel 80 ungdommer, om de ikke i tillegg kollektivt skal få på seg merkelapper som ”lite lærevillige” og ”et kull med spesielle problemer”?

La meg ta det første først. Dette er en alvorlig og dramatisk nyhet for kommunen. Vi skal etter min mening da gå ut med informasjonen, enten den er positiv eller negativ. Det viser at vi er klar over problemene, tar de på største alvor og vil gjøre noe med de. Vi har ved å gå tidlig ut også ha mulighet til å si om det er spesielle forhold som har påvirket resultatene. Dette er offentlige tall, og det ville ikke vare lenge før ulike medier ville ta fatt i våre skoleresultater. Det er ikke bra at vi prøver å gjemme unna ubehagelige saker i kommunen.

Så til stigmatiseringen. Ja, dette har jeg sett faren ved helt siden jeg så de dårlige tallene. Jeg kan lett leve meg inn i hvordan elevene i dette årskullet har slitt. Det har sikkert vært både gråt, sinne og oppgitthet, men utvilsomt også glede, tilfredshet, kreativitet og glede over å lære. Jeg har sett for meg engstelige foreldre og lærere som har gjort så godt de har kunnet. I møte med skoleledelsen onsdag morgen fikk jeg beskjeden om at det var ventet at dette kullet ville gjøre det svakere enn gjennomsnittet, men ikke så dårlig som disse resultatene viser. Jeg valgte å gjengi de utrykkene skoleledelsen brukte, og her kommer ”lav læringsvilje” inn. Husk at dette ordet ikke refererer til noe statisk og genetisk. Læringsviljen kan bedres ved hjelp av gode skoleledere og gode lærere. Den kan også bedres ved hjelp av at elever og foreldre sammen forstår hvor viktig det er å legge innsats i skolearbeidet. Hovedansvaret ligger hos skoleledelsen.

I årskullet som nå har fått sine grunnskolepoeng presentert på en negativ måte, er det sikkert også mange flinke elever som har fått gode karakterer og mange med middels gode resultater. Hos alle ligger det et potensial til å bli bedre. Vi må likevel som skoleeiere ta dette resultatet på det aller største alvor. Vi vil at elever og foreldre skal føle seg sikre på at Risør har en god skole. Vi vil også at de tiendeklassinger vi sender ut av grunnskolen skal ha et grunnlag for å klare seg bra på videregående skole og seinere i utdanning og arbeid. Vi vet at familier som vurderer å flytte til Risør raskt ser etter skoleresultatene våre. Det samme gjelder bedrifter som vil etablere seg her. Derfor må vi snakke åpent om dette og finne ut hvordan vi skal bli bedre - raskt. Hovedansvaret ligger hos oss politikerne som skoleeierne og hos skoleledelsen. Ikke hos elevene.