Skal vi 17. mai hylle og minnes Risørs eidsvollsmann Henrik (Henrich) Carstensen? Ellers skal vi gjenfortelle historiene om Carstensen som en nådeløs forretningsmann som etterlot seg harme og bitterhet i store deler av kommunen i generasjoner etter hans levetid? I tillegg ble han latterliggjort i riksforsamlingen på Eidsvoll.
Jeg tror vi skal gjøre begge deler. Vi skal hylle og feire eidsvollsmannen vår og samtidig ta inn over oss at vi alle har gode og dårlige sider. Ingen er hel ved. Ingen er kvistfrie. De som gjør mye, gjør også mange feil. Søken etter feilfrihet gir ofte passivitet og liten evne og vilje til å tenke nytt og ta sjanser. Og alle er et produkt av sin tid - på godt og vondt.
Jeg er på ingen måte ute etter å hvitvaske Henrik Carstensens minne. Han var utvilsomt en nådeløs forretningsmann, reder og jernverkseier. Småbønder og skogeiere satt seg i gjeld i år med sult og nød, og da Carstensen strategisk krevde sin betaling, måtte de gå fra odelsgårder bygget på slit og hardt arbeid. Carstensen hadde mye, og han ville ha mer. Det er kapitalismens brutale drivkraft. Henrik Carstensen gjorde heller ingen god figur i riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Han mestret i tale og retorikk verken det høytidsstemte eller det offisielt danske. Han prøvde, men det ble bare dumt. Han ble ledd av og hadde det sikkert ikke så greit på Eidsvoll.
Det kan diskuteres hva Henrik Carstensen bidro med på Eidsvoll i 1814. Her sitter jeg med flere spørsmål enn svar. Mye tyder på at kjøpmann Carstensen var lite interessert i politikk. Kanskje var han ivrig agiterende i korridorene og på bakrommene? Eller kanskje satt han på rommet sitt og lengtet hjem til Risør?
Det er seks referanser til H. Carstensen i boka "Hvordan grunnloven ble til". Det er åpenbart at Carstensen ikke var en sentral eidsvollsmann. Han forbindes først og fremst med debatten om hvor lenge kongen kunne være ute av landet. Carstensen fikk enstemmig tilslutning til at kongen ikke kunne være ute av landet mer enn seks måneder (”Selv om kan hadde vært konge i mer enn 50 år”, som Carstensen sa).
Carstensen led også sjelekvaler i diskusjonen om salg av offentlige gårder (i første rekke prestegårder) og hvordan pengene skulle brukes. Her sa Carstensen at hans egne interesser sa nei, mens hans hjerte sa ja. Her kan vi vel finne mange paralleller til dagens politikk, enten dette var ekte tvil eller et spill for galleriet.
Carstensen tok også ordet i saken som omhandlet forholdet mellom Grunnloven og andre lover og han stemte selvsagt i de aktuelle avstemningene og selve Grunnloven.
Men da Henrik Carstensen kom tilbake til Risør ble han igjen respektert som byens mektigste mann. Som jernverkseier, handelsmann og reder hadde han hundrevis i arbeid. Han skapte verdier og vekst i lokalsamfunnet. Han støttet rikelig opprettelsen av et nytt universitet i Norge og mye tyder på at han også i andre sammenhenger kunne vise hjertelag og velvilje.
Historien om Henrik Carstensen er ikke så rik på kilder. Han skrev ikke så ofte selv og mye er basert på muntlige overleveringer. I sterk kontrast til en annen eidsvollsmann og jernverkseier; Jacob Aall på Nes verk. Jakob Aall skrev flittig og godt - både dagbøker, brev og faglige verk. Og det aller beste er godt bevart. Biograf Arild Stubhaug framstiller Jacob Aall i full bredde. Det positive dominerer, selv om vi klart aner et brutalt klassesamfunn som bakteppe. Men Jacob Aall har først og fremst blitt den dannede samfunnsbyggeren, humanisten, kulturmennesket. Vi følger han i sorg og glede. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Arild Stubhaug er en grundig biograf og leserne liker Jacob Aall. I alle fall gjør jeg det.
Men. Var ikke også Jacob Aall er hard forretningsmann som tok over slektsgårder der bonden ikke kunne betale regninga? Var ikke også Jacob Aall en mann som brukte sin makt, sin rikdom og sin handlekraft til å presse eiendom og arbeidskraft fra fattige mennesker. Jo. Spør bare bønder på Vegårshei og ellers der Aall virket.
Det er bra at Jacob Aall han fått en balansert og oppløftende biografi. Henrik Carstensen kom fra velstående, men mer beskjedne kår enn Aall. Carstensen var mer en oppkomling og manglet den utdannelse og dannelse som Aall hadde. Begge var handlekraftige og visjonære mennesker i sin tid. Den ene (Aall) har fått sin balanserte historie skrevet - i stor grad av seg selv. De andre (Carstensen) etterlater seg store hull i ”biografien”.
Uansett. Henrik Carstensen var Risørs mann på Eidsvoll for 200 år siden. Han lot seg velge og ble valgt. Han bidro til å lage en grunnlov som la grunnlaget for vår samfunnsutvikling fram til i dag. Vi skal feire det på 17. mai i år. Vi kan også bruke dagen til å tenke på hvordan vi selv setter våre spor i vår historie. Og hvordan det vil oppfattes om 200 år.
God feiring av grunnlovsdagen!
Foto: Øyvind Christoffersen, 17. mai 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar