Nå er tida her

Nå er den viktige tida her.

Jeg tenker ikke på jula, men muligheten til å påvirke lokalpolitikken i Risør gjennom nominasjon og programarbeid.

Selve valget har blitt hovedsymbolet på demokratisk deltakelse. Å putte stemmeseddelen i valgurna er en viktig og høytidelig handling, men hva og hvem vi kan velge mellom bestemmes flere måneder før valget. Nærmere bestemt nå.

I flere måneder og uker har de politiske lokallagene i Risør arbeidet med å finne kandidater til valglistene. Programarbeidet er også godt i gang. Om få uker er listene og programmet klart. Derfor er disse ukene viktige for dem som vil delta i og påvirke Risørs politikk for de neste fire år.

Risør har i dag mange flinke politikere som legger mye arbeid i bidra til at Risør utvikler seg på en god måte. Likevel er det stort behov for fornyelse i lokalpolitikken. Det er behov for både å fornye politikken og måten det drives politikk på. Det er viktig å få bredde i politikernes bakgrunn og ståsted, gjerne bygget på et sterkt engasjement for en sak eller ett fagfelt. Helhetstenkningen kommer etter hvert.

Det er også viktig å finne politikere som har kunnskap og selvtillit til å markere Risørs sak utenfor kommunen. Det er greit nok å briske seg i egen kommune, men stadig viktige flere saker som angår Risør avgjøres utenfor kommunen. Jeg tenker for eksempel på samordning av helsetjenester, sykehustilbud, utbygging av vei og jernbane, videregående skole og utvikling av næringslivet. For å markere Risør utenfor kommunen, i region, fylke, landsdel, nasjonalt eller internasjonalt, trenger vi politikere som kan lytte, lære (ikke belære) og bygge allianser og nettverk som er nyttige både i gode og dårlige tider.

De som har vært med i lokalpolitikken en stund oppsummerer gjerne med at det er mye arbeid, men at engasjementet er veldig lærerikt og gir en god og praktisk innføring i "samfunnskunnskap" på lokalplan. Mange forteller også om gode og positive prosesser der engasjerte mennesker arbeider mot felles mål, finner løsninger sammen og oppnår resultater. Det er mye opp til politikerne selv å skape et samarbeidsklima som virker positivt og lærerikt.

Det er mange gode grunner til ikke å engasjere seg i lokalpolitikk. Møter og saksforberedelser tar mye tid, budsjettrammene er trange og innsatsen belønnes vel så ofte med kritikk som applaus. Mange føler det også som negativt å delta i prosesser der motsetninger, og til tider konflikt, er en del av den rådende tenkemåten. Politikken kan åpenbart være belastende, men det er igjen opp til lokalpolitikerne selv å sørge for at det politiske arbeidet bygger på gjensidig respekt, god debattkultur og evne til å innrømme egne feil.

Jeg oppfordrer alle som vil påvirke Risørs utvikling i de neste fire år om å kontakte det politiske partiet de føler seg mest hjemme i. Fortsatt er det tid til å fremme seg selv eller andre som listekandidater og fortsatt er det mulig å påvirke det lokalpolitiske programmet. Størst innflytelse blir gitt til medlemmene i partiet, som er med å ta det endelige vedtaket om liste og program. Det er enkelt å melde seg inn i et politisk parti, gjerne via partienes hjemmesider.

Det er behov for en fornyelse av Risør-politikken og jeg unner alle lokalpartiene nye og engasjerte medlemmer. Selv anbefaler jeg selvsagt Arbeiderpartiet som allerede har fått en rekke nye medlemmer og listekandidater. Vi er allerede mange nok til å skape god politikk i fellesskap. Men det er alltid plass til flere engasjerte mennesker og meninger.

Den fornuftige ja-kommunen

Risør skal være en ja-kommune og det skal Arbeiderpartiet bidra til. Da Risør Arbeiderparti arrangerte sitt åpne møte om næringspolitikk ga tidligere statsråd Finn Kristensen meg dette rådet i full offentlighet. "Per, du må gjøre Risør til en ja-kommune. Men det vil ikke si at dere må si ja til alt". Det rådet skal jeg ta til meg.

Finn Kristensen forklarte hva han mente med en ja-kommune. Det er en kommune som møter alle henvendelser med en positiv grunnholdning, spesielt dem som vil investere eller etablere arbeidsplasser i kommunen. Henvendelsene skal møtes med rask og profesjonell saksbehandling, klar tale og det skal tas hensyn til at investorer vil ha størst mulig sikkerhet. Men kommunen skal også ta hensyn til sine og befolkningens prioriteringer og at det må stilles klare krav til investorer og utbyggere.

Dette bringer meg over til utbyggingen av Holmen i Risør, der flere har spurt om min holdning. Den er for øvrig rimelig på linje med det Arbeiderpartiet i Risør står for i dag. Jeg har holdt meg offentlig i bakgrunnen i denne saken av to grunner. For det første er jeg i dag verken folkevalgt eller partivalgt, men utvalgt som ordførerkandidat for neste valgperiode. Det vil si at jeg skal la dem som nå er valgt på partiets liste og program få arbeide rimelig i fred.

For det andre ble jeg i fjor kontaktet av utbygger Backegruppen og Solsiden 1 Eiendom med spørsmål om jeg ville hjelpe dem med informasjonsarbeidet som innleid rådgiver. Det sa jeg ja til. Jeg synes allerede da prosjektet var viktig og interessant og jeg så at utbyggerne hadde en svært positiv holdning til åpenhet og dialog med kommunens politikere og innbyggere. Så snart jeg ble lansert som Arbeiderpartiets ordførerkandidat avsluttet jeg oppdraget . I tillegg har jeg gitt meg selv et halvt års karantenetid i saken. Nå har dette halvåret gått.

Mitt inntrykk er, i tråd med det som allerede er offentlig kjent, at Backe-gruppen er en svært seriøs utbygger. De har gjennomført mange store utbyggingsoppgaver og kjenner markedet godt. De har også vist stor åpenhet i informasjonsarbeidet og vært tydelige; for eksempel at det på Holmen skal bygges en moderne bydel som tar hensyn til helheten i byen. Jeg vet også at utbygger arbeider målbevisst og hardt for å finner utbygger for det planlagte hotellet på Holmen. Utfordringen er at det ikke er så mange hotellutbyggere i Norge og at alle disse selvsagt vil være rimelig sikre på at investeringen gir avkastning.

Apropos avkastning; jeg har total avstand av å karakterisere Holmen-utbygger som "spekulanter" og "profitør på Risørs arvesølv". Vi lever i et kapitalistisk Norge der private investeringer er grunnlag for vekst og velstand. Risør er selv fattig på risikovillig kapital, og alle investorer bør tas godt vare på.

Da bystyret i Risør behandlet Holmen-saken sa Eva Nilsen (Ap) at partiet vil bidra til at utbygger oppnår sine intensjoner om å gjøre Holmen til en levende bydel. Dag Jørgen Hveem (V) sa fra talerstolen at vi ikke kunne si med sikkerhet hva som ville bli effekten av holmenutbyggingen, men at han veide de sannsynlige positive effektene som mye viktigere enn de eventuelt negative. Jeg er helt enig med begge. Jeg tror Holmen-utbyggingen, med en blanding av helårs- og ferieboliger, blir veldig bra for Risør. Vi trenger ringvirkningene utbyggingen og den nye bosettingen gir. Vi trenger menneskene som flytter til Holmen. En bonus kan være at de som i utgangspunktet ferierer på Holmen etter hvert vil bosette seg i kommunen. Målet er at flest mulig er fast bosatte på Holmen.

I tillegg vil jeg nevne at jeg er positiv til arkitekturen som er valgt på Holmen. Jeg sier ja til flate tak og nåtidsarkitektur. Det er delte meninger om dette i Arbeiderpartiet i Risør, men jeg er sikker i mitt eget syn.

Selv om jeg er grunnleggende positiv til Holmen-utbyggingen og den positive effekten det vil gi kommunen, mener jeg ikke at politikere og administrasjon bare skal si ja og atter ja til alle utbyggers ønsker. Det tror jeg heller ikke utbygger forventer. På samme måte som utbygger er tydelig, må også kommunen si klart fra hva de ønsker. Det vil for eksempel si at anlegget totalt gir flest mulige overnattingsdøgn i Risør inklusiv heltidsbosatte, at utbyggingen ikke påfører kommunen store utgifter, at det bygges hotell og at allmennheten har godt adgang til fellesområder. Detaljene her lar jeg dem som i dag representerer Arbeiderpartiet i Risør ta seg av.

Jeg har av mange blitt utfordret på at det må finnes bedre måter å utnytte Holmen på enn å bygge ferieboliger. Ja, det er det sikkert. Jeg har fått lansert ideen om at Holmen bør bli et vekstområde for it-bedrifter, et slags Silicon Valley (Island) i Risør. Fantastisk idé, men jeg har ikke oppdaget en eneste seriøs utvikler som vil bruke penger eller energi på dette. Så vidt jeg vet har it-bedrifter i de siste åra forlatt fine sjønære bygg i Risør. Andre vil ha et kystkultursenter eller utviklingsområde for akvakultur, men jeg har heller ikke her hørt om noen som vil gjennomføre slike planer. Jeg har også sans for at en ny bydel i løpet av 40-50 år gradvis kunne vokse organisk fram på Holmen, men det veier ikke tungt nok til å si nei til den totalutbyggingen vi nå står overfor. Holmen-utbygging er helt i tråd med utviklingen i andre byer ved sjøen der industriområder i sentrum er omgjort til bolig og rekreasjon. Vi må bare passe på at vi fortsatt har areal nok både til næring, friluftsliv for allmennheten og boliger nær sjøen.

Samtidig har jeg stor sympati og forståelse for alle tvilerne i saken. Jeg tror tvilen for de aller fleste bunner i noe positivt, nemlig en stor omsorg for og kjærlighet til byen slik den framstår i dag. Boplikten har hjulpet Risør til å sikre helårsbosetting og et anstendig prisnivå på boliger. Det gjør den etter min mening fortsatt, selv om hullene i regelen er åpenbart synlige. Derfor er det naturlig at mange nøler med bevisst og inkonsekvent å lage et nytt stort hull i bopliktens totaleffekt.

Jeg kan også delvis forstå at enhver endring av bybildet i Risør kan utløse motstand og sorgreaksjoner. Den vakre bykjernen er så viktig for oss at vi føler oss usikre på alt nytt. Vi diskuterer friskt om dører skal slå innover eller utover, og nå står vi overfor utbygging av en helt ny bydel. Det kan føles overveldende. Vi har tidligere sverget til skrå takvinkler på alle nye bygg, nå skal det være flatt.

Men ærlig talt; Holmen eller Flisvika, slik de ligger i dag, bidrar ikke på noen måte til å gjøre byen vakker. Nå må vil glede oss til Holmen er ferdig utbygget, og det samme for Flisvika. Det skal skje ved at kommunen Risør sier ja, men ikke ja til alt. Og det kan vi for min del gjerne fortsette med.

Næringsutvikling - et evig tema

Næringsutvikling - nå igjen? Dette har vi jo diskutert før. Ja visst, men det bør være en kontinuerlig oppmerksomhet om hvordan flere arbeidsplasser kan skapes i Risør. Næringsutvikling er tema på det andre av tre åpne møter som Risør Arbeiderparti arrangerer i høst og vinter. Målet er å få mange gode innspill til programmet partiet går til valg på neste år.

Sigbjørn Tønnesland (bildet) fra Sandnes er blant innlederne på det åpne møtet om næringsutvikling. Sigbjørn har vært med å etablere flere bedifter på Sørlandet og arbeider ofte hjemmefra ved hjelp av god internettforbindelse.

Enhver arbeidsplass i kommunen har stor verdi. Arbeidsplasser er sammen med andre faktorer, som bolig, skole og fritidstilbud grunnlaget for befolkningsvekst. Samtidig er også nabokommunene og andre fylker et viktig arbeidsmarked for folk som bor i Risør. Yngre familier som vurderer å flytte til Risør vil normalt veie et knippe fordeler og ulemper mot hverandre. De som flytter fra større byer vil føle et lite arbeidsmarked og små fagmiljøer i Risør som umiddelbart negativt. Det er derfor viktig å se mulighetene Risør gir, inkludert potensialet i å etablere egen virksomhet og arbeide mot nasjonale og internasjonale oppdragsgivere ved hjelp av internett.

Risør Arbeiderparti har som et utgangspunkt definert disse områdene som viktigst i næringspolitikken:

a. Eksisterende industribedrifters muligheter til å utvide virksomheten

b. Rammevilkår og muligheter for håndverks- og servicebedrifter

c. Gründerskap, mulighetene for å etablere og drive egen virksomhet

d. Fjernarbeid, dag- og ukependling med utgangspunkt i Risør som bosted.

e. Et kontinuerlig nettverks- og påvirkningsarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å tiltrekke seg ny virksomhet

Innspill fra dem som er opptatt av næringsutvikling, for eksempel på møtet på Hope tirsdag kveld, vil avgjøre om listen skal endres og utvides.

Normalt blir det lagt stor vekt på infrastruktur i næringsarbeidet. Det er viktig med industritomter, veier, fly- og togforbindelse. Men det er ikke gitt at denne satsingen gir resultater målt i flere arbeidsplasser. For eksempel er det ikke sikkert at en bedre vei mellom Vinterkjær og Risør sentrum bidrar til en eneste ny arbeidsplass, selv om veiutbedring er viktig for trafikksikkerhet.

Kanskje det er enda viktigere at alle i kommunen har en godt utbygget digital infrastruktur. Det vil si at alle kan bruke internett med høy hastighet både i arbeid og fritid. Ennå finnes det lommer i Risør der fastboene verken har fasttelefon, mobildekning eller internettilgang. Kanskje vi også bør ta hytter og fritidshus med i det digitale nettet. Det vil føre til at hyttefolk kan tilbringe mer tid i Risør med alle de positive ringvirkninger det fører med seg.

Like viktig som infrastrukturen er de menneskelige ressursene. En systematisk satsing på gründerskap og støtte rundt nyetablering vil på sikt gi resultater. De viktigste miljøene for dette er i dag Risør Næringshage og Risør videregående skole. Det er stor risiko knyttet til å etablere egen virksomhet; mye går galt og en del gir opp. Men mange viser også at det er mulig å begynne i det små og bygge opp solide virksomheter som gir viktige arbeidsplasser. Ungdom nå allerede i skolealder lære om og prøve ut mulighetene til å drive egen virksomhet.

Næringshagen spiller en viktig rolle i å kytte sammen bedrifter som driver innen samme sektor. Det skaper større fagmiljøer og er nyttig når det konkurreres om oppdrag utenfor lokalmarkedet. Satsing på Risør Næringshages arbeid for etablerere og nettverksbygging må derfor være en viktig prioritering for politikerne i Risør. Næringshagen er også ett av mange prosjekter som krever lokal oppslutning for å frigjøre stor økonomisk støtte fra annet offentlig hold.

Ofte går positiv innsats i næringslivet hånd i hånd med det som ellers profilerer Risør på en fin måte. Gode eksempler er Risør Fiskemottak og Hjembu gård der satsing på kvalitet og kortreist mat også skaper turistattraksjoner og gir miljøgevinster. I tillegg gir det arbeidsplasser. Ta en tur til Hjembu og se hvordan en liten, gård har blitt forvandlet til en stor arbeidsplass med gårdsbutikk, turistanlegg, kafé- og møtelokaler og gårdsslakteri. Alt basert på lokale råvarer, idérikdom og mye hardt arbeid. Det nytte å satse - også i Risør!

Vel møtt på Hope skole tirsdag 9. november. La ideene vokse.

Oppspill og ideer til debatt

Informasjonsrådgiver Dagfinn Aanonsen, født og oppvokst i Risør, innledet om Risørs omdømme og muligheter på Risør Rådhus 27. september. Møtet ble arrangert av Risør Arbeiderparti som det første av tre møter i en åpent programarbeid før kommunevalget i 2011. Dagfinn Aanonsen og mange frammøtte skapte en god og konstruktiv debatt. Arbeiderpartiet i Risør fikk dermed mange gode innspill til programmet for valgperioden 2011 – 2015.

Her er noen notater fra Dagfinn Aanonsens innledning til debatten.

Hva er omdømme?

- Omdømme er lik summen av de forventinger og oppfatninger andre har.

Fortjent eller ufortjent, så er det sånn. Omdømme formes av våre handlinger, oppførsel, og våre prioriteringer. Men også av mottakerens følelser, meninger og kunnskaper. Og at det kan skapes av villedende informasjon, rykter og det som verre er. En kan ha et godt omdømme hos noen, og et elendig hos andre. Evig eies kun et dårlig rykte sier rockesangeren Henning Kvitnes. Reklame og slagord hjelper lite mot en innarbeida dårlig rykte

Å vedta visjoner og slagord er ikke omdømmebygging. Ofte blir de klekket ut og glemt eller brukt som tomme litt latterlige slagord.

Omdømmebygging er gode politiske prioriteringer, informasjon og en stemning, en god følelse.

Hva skal vi med dette omdømmet?

Er vårt omdømme problemet? Er kommunens omdømme blant byens borgere vi snakker om? Eller omdømme Karl Johan en lørdag? Hva gjør det at noen mener det er smålig og tist og stille om vinteren. Det viktigste spørsmål: Hva er det vi vil? Hva er utfordringene? Hva vil vi oppnå? Vil vi alt på en gang? Kommunikasjon er et viktig virkemiddel der hvor man vet hva man vil, ellers er det sløsing med tid og skattepenger. Se seg selv utenfra er bra. Det kalles omdømmemåling.

Det er nyttig å vite hvordan en blir oppfattet også, fordi det kan være annerledes en enn en tror. Mange har store resultater med omdømmesatsing. Resultatene oppnås når virksomhet, tiltak og kommunikasjon hånd i hånd. Langvarig og metodisk jobbing.

Sammenhengen mellom omdømme og politikk

Hva så med Risør? Kommenterer ikke omdømmesatsingen konkret, fordi jeg ikke kjenner den godt nok. Det vil si at jeg ikke kjenner kjernen i kommuneplan og i de politiske prioriteringer. Og det er faktisk selve kjernen i omdømmesatsingen. Hva satser vi på, hva vil vi? Det er grunnmuren i en omdømmesatsing og viser til Risør Arbeiderpartis to neste møter om næringsutvikling og tjenestetilbud?

Vi må spørre oss: Skal vi ha bedre tilbudet for de som bor her, få flere innbyggere, få flere turister, arbeidsplasser, etablerere, grundere, hva slags næring? Hva har vi å tilby? Da kan vi bygge tiltak. Budskapene blir forskjellige? Sol og sommer og reker og festivaler er bra for turister og i beste fall et godt bakteppe for en omdømmesatsing for Risør.

Men jeg kan jo synse litt om Risør: Jeg tror Risør har et godt omdømme – i Risør og ellers - om enn litt ufokusert. Festivalenes omdømmearbeid, medieeksponering og medieprofil mange ville betalt mye for

Likevel, det er ikke Risørs generelle omdømme som er problemet.

Hva så med Krisør (fra reportasje i Finansavisen og leder i Aust Agder Blad). Er det riktig, så er ikke slagord og reklameoverskrifter eller diskusjon rundt snirklete visjonsformuleringer svaret

Er virkeligheten opphørssalg, tomme kontorlokaler, bedrifter som stenger, flere og flere sosialklienter, restauranter som sliter og slitne bargjester.

Så er diffuse omdømmesatsinger å sminke det som allerede er dødt.

Hvis dårlig markedsføring er problemet, hva skal vi markedsføre, til hvem, og hvorfor?

Hva er da svaret?

Hva vil vi være, for hvem, ikke hvordan skal vi oppfattes? Ta hensyn til rammevilkår (7000), ikke prøv å være noe vi ikke kan være, finn fortinn ved vårt særpreg.

Tiltak, budskap – gjerne slagord. Vi trenger de gode historier og det gjentatte budskapet. Så kan fiffige infoknep, gimmick og slagord knyttet til det komme.

Det viktige er målretta informasjonskampanjer knyttet til det man velger å gjøre. Ikke infoplaner og kampanjer alene men integrerte handlings- og kommunikasjonsplaner

Debatten om slagord og visjoner

Kort om dette igjen. Slik opplever jeg det:

Slagord: Toppen av iskaka på politiske satsing og infosatsing. Kronen på verket, det som skal knytte følelse og engasjement til en tung, målretta og langsiktig satsing. Hvis ikke har det ikke noe for seg. Da er det bare språkøvelser for skrivebordsskuffen.

Visjon: Er retningen det styres etter, fyrtårnet som skal gi inspirasjon og løft. Det springer ut av vedtatt politikk/virksomhetsbeskrivelse. Noen tydelige løfter, noen verdier det skal jobbes etter mange modeller)

Må springe ut av dette, må bety noe for dette, men være kort, gjerne litt oppsiktsvekkende, kanskje litt teit og rart første gang. En visjon er ikke et slagord. Den trenger dere ikke fortelle til andre, den skal synes gjennom at den gjennomsyrer det som gjøres.

Risørs visjoner og slagord

Vet ikke hva som harmonerer med politiske prioriteringer av disse:

”Risør - for gjestfrihet, nyskaping og mangfold”

Mulig er harmonerer det med ”politiske prioriteringer”, men sier ingenting om hva det er, og det kan være hva som helst og hvor som helst

Gir ingen klare føringer, ingen sterk inspirasjon

Risør – Kulturbyen som kan, vil og tør

Jeg jubler ikke for den heller.

Har med Kulturbyen å gjøre, men sier ikke noe om hva man skal gjøre for hvem

”Risør er kunst og kulturbyen hvor stolte og engasjerte mennesker skaper vekst og livskvalitet”

Er dette et slagord eller en visjon? Om Kulturbyen står i disse formuleringene eller ikke, ikke livsviktig. Det er hva dere gjør som er det viktige. Men at Risør har fått en positiv klang som kulturby ute i landet, er sikkert så hell ikke dette barnet ut med barnevannet!

Tilbake til slagord: Mange av de kommunale er geografiske. Risør har jo et innarbeida kallenavn som vi kanskje kan kalle et slagord: "Den hvite by ved Skagerrak". Nærmest havet, en unik bevart trehusbebyggelse, Risør og Røros, karakteristisk og med kjennetegn. Hva skal man med mer?

"Vinteridyllen Risør". Kan ikke dy meg med å forsøke å endre tenkemåten. Sommeren selger seg godt uansett. Dette er et uventet slagord.

Sa altså Dagfinn Aanonsen i Risør.

Den levende historien

Historien er viktig for Risør. Særlig når den er i bruk. Historien er en grunnleggende del av Risørs kultur, identitet - og omdømme om man vil. Nyttigst blir historien for oss, og alle som besøker Risør, når vi kan bruke den og leve i den. Risør har mange eksempler på levende historie, og det er en viktig politisk prioritering å utvide, samordne og formidle dette.

La oss ta noen eksempler. Først langt tilbake i tid. Jettegrytene på Sild er et viktig minne om istid, geologi og naturkrefter. Grytene er et populært utfartssted takket være at det er merket sti fra hovedveien over svabergene og at det er mulig å finne parkering ved veien. Skiltning, merking og tilrettelegging er avgjørende for at folk i dag skal kunne få glede av store og små historiske steder.

Til nyere og menneskeskapt historie: Det har vært bygget båter i fjordene i Risør i mange hundre år. Når står båtbuene på Moen som et viktig minne om Risørs båtbyggerhistorie. Ikke bare historie forresten. Fortsatt restaureres det store trebåter på Moen Trebåtbyggeri. Buene gir også rom for kulturarrangementer, møter og andre sammenkomster.

Kystkulturen er gjennomgående i Risørs historie og både det lokale historielaget, kystlaget og entusiastene rundt kanonjolla Øster Riisøer vet hva det vil si å holde historien levende. Dagens kanonjolle er riktignok en kopi av kanonjollene som ble laget for 200 år siden, men det glemmer de fleste når kanonen drønner og mannskapet ror taktfast i sine tidsriktige uniformer. Snart nærmer vi oss 200-årsjubileet for slaget ved Lyngør. Det må blir en stor og viktig markering der historien gjøres levende for nye generasjoner. Det blir også en mulighet til å vise at Risør og Tvedestrand kan samarbeide godt. Redningsskøyta "Risør II" er også et glimrende eksempel på historie som gjøres levende gjennom bruk.

Risørs bykjerne er det klart viktigste kulturhistoriske sted i kommunen. Alt som i dag gir liv og aktivitet i den unike trehusbebyggelsen binder historie og nåtid sammen. Derfor er det viktig at det bor folk i husene og at butikker holdes åpne. Stengte butikker er et sterkt tegn på nedgang og forfall i alle byer. Det får folk som går i byen til å tenke på og snakke om det som går galt, det som ikke virker og at alt var bedre før. Ansvaret for å sikre liv og handel i sentrum er delt. Politikere må arbeide for gode rammevilkår for handelsstanden, de som driver butikker må yte service og være konkurransedyktige og vi som bor i kommunen må handle i butikkene.

I Risør sentrum finner vi også vakre Risør kirke, som dessverre de færreste får se utenom gudstjenester og kirkelige seremonier. Det er trist å se alle tilreisende som vil inn i kirken, men som blir møtt med stengte dører. Også Risør museum, som usedvanlig mange i Risør aldri har besøkt, hadde fortjent større oppmerksomhet.

Hvordan skaper vi så mer levende historie i Risør? Nok en gang ligger svaret i treenigheten mellom (a) stor frivillig innsats og entusiastiske nøkkelpersoner, (b) prioritering, tilrettelegging og litt penger fra kommunen og (c) evnen til å få regionale og nasjonale bevilgende myndigheter med på laget. Dette er "Risør-modellen", som vi bare må perfeksjonere.

Risør - omdømme og muligheter

En begivenhetsrik sommer er over. Risør har plassert nesten all sin identitet og sitt omdømme i åtte-ti travle sommeruker; Beyond Risør, kammermusikkfest, villvinmarked, bluegrass, Fyrjam, trebåtfestival, konserter, glade mennesker på utestedene og i skjærgården. Fantastisk. Og ingen ting slår Risør Trebåtfestival som identitetskaper for Risør. Vi møter nye mennesker og sier vi kommer fra Risør. Folk svarer: "Risør, ja dere har jo trebåtfestivalen…".

Det er viktig å hentet ut alle direkte og indirekte positive effekter fra Trebåtfestivalen og andre sommerbegivenheter. Noe av det viktigste er mobiliseringsevnen i frivillig arbeid, som også har mange positive sosiale sider. Alle steder leter etter noe å være stolte av, noe å fortelle gjester om, noe som samler befolkningen. Festivalene, med trebåtfestivalen på topp, gir Risør alt dette.

Ikke alle steder har store festivaler å samles om, men finner stolthet og skaper omdømme rundt for eksempel et fotballag. Vi kjenner navnet på mange byer i England og Tyskland uten å vite noe som helst om byen. Men vi kjenner fotballklubben, og dermed stedsnavnet, fra medieomtale. I Tyskland er det nå satt i gang et arbeid med fotballklubber og kommunale myndigheter der utgangspunktet er at både klubben og kommunen har gjensidig nytte av hverandre. De setter opp langsiktige "samfunnskontrakter" der begge parter informerer hverandre, avklarer økonomiske gjensidige forpliktelser og planlegger sammen.

Kanskje er Risør moden for en mer langsiktig og gjensidig forpliktende planlegging der kommunen forholder seg mer målrettet til festivalene. Men, det må gjøres med forsiktighet. Festivalene må beholde sin totale uavhengighet, kreativitet, frivillighet og ikke føle at de må underkaste seg unødig byråkrati og kontroll. Ikke minst er den kunstneriske friheten og profesjonaliteten viktig. Leif Ove Andsnæs oppsummerer blant annet den kunstneriske suksessen til Risør kammermusikkfest med at han hele tiden har forsøkt å skape en festival han selv ville reise langt for å oppleve. Dette omfatter også et nådeløst krav om kvalitet.

Festivalene gir altså Risør et omdømme, men hva skal vi bruke omdømmet til? Hvis vi vil øke tilflytning av antall helårsboere i kommunene er det kanskje ikke nok å gjenta budskapet om at vi lever høyt fra festival til festival sommerstid? Det forsterker det klassiske oppfølgingsspørsmålet: "Går det an å bo der hele året da?"

Hva skal vi da satse på? Begrepet "kunst, kultur, trehus", forstått på en vid måte, omfatter også festivalgleden og sommerstemningen, men skaper et klarere omdømme til helårsbruk. Norske kommuner leter desperat etter å knytte et eller annet positivt til kommunenavnet. Mange ender opp med likegyldige begreper som ingen husker. Risør har gjennom 30 år arbeidet målbevisst for å være en kunst- og kulturby. Det er dumt å kaste bort denne omdømmeskapningen, i alle fall inntil vi har en bedre erstatning. I dag er Risørs visjon ”Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold”. Fram til 2008 var slagordet ” Risør er kunst- og kulturbyen hvor stolte og engasjerte mennesker skaper vekst og livskvalitet.”

En kunst- og kulturby med troverdighet må romme både topp og bredde. Amatører, ikke minst barn og unge, i entusiastisk innsats må suppleres av profesjonell kunst og kultur. Det er den profesjonelle kunsten som på sitt beste tolker og utfordrer våre forestillinger av samfunnet vi bor i, og oss selv. Risør har i sommer hatt tre gallerier med godt besøk (Kunstparken, Branntårnet og Solsiden 10). Ved noen lykkelige sammentreff fikk vi en fin utstilling i Kunstparken mesteparten av sommeren. Det er interessant å se at mange som besøker byen forventer en kvalitetsutstilling i Kunstparken. Dette er hjertet i Kunstbyen Risør.

Trass i veldig hederlig innsats fra de tre galleriene, håper jeg at denne sommeren representerer "bunnivået" i Risør som kunstby. Ikke minst må Kunstparken bli det sentrum for kunstformidling som den har potensial til. Vår nabokommune Tvedestrand hadde for eksempel i sommer vel så interessante utstillinger som Risør (Galleriene på Sagesund, Borøy og Lyngør), men ustillingen til Sidsel Hanum og Arve Rønning som et høydepunkt. De to Borøy-kunstnerne har tidligere vært tilknyttet Villvin-gruppa i Risør.

De miljøer, grupper, institusjoner og bedrifter som gir innhold til Risør som kunst- og kulturby trenger i ulik grad å være avhengig av kommunal støtte og samarbeid. Denne kommunale støtten er normalt nøkkelen til annen, og langt større, støtte fra regionale og nasjonale institusjoner. Også her er det nødvendig med en "samfunnskontrakt" som staker opp gjensidige og langsiktige forpliktelser. Igjen uten å legge begrensninger på kreativitet og selvråderett.

Politikk og lungemos

Det er sagt at det er to ting du ikke vil vite hvordan lages. Det ene er lungemos. Det er andre er politikk. Det er kanskje på tide å avsløre oppskriftene på både lungemos og politikk.

Jurist Hanne Sophie Greve henviser til filosofen Aristoteles for å finne eksempler på hvordan god politikk utformes.

La oss begynne med lungemosen. Det er en matrett som nok har gått litt av moten. (Mange vil si at også politikk har gått av moten). Jeg fant faktisk ikke noen gode lungemos-oppskrifter på nettet. Men i min mor, husstellærerens, etterlatte og velbrukte kokebok var lungemos ingen hemmelighet.

Her er oppskriften:

700 g innmat og kjøtt (bruk lunger, hjerte, spiserør, mellomgolv, jur, hjerne, kjøtt, spekk og svor. Vær forsiktig med lever og nyrer, som har særpreget smak. Ta bort brusk og grove hinner.)

300 g spekk

1 ss salt

50 g potetmel

1 løk

1 ts pepper

1 ts ingefær

1/2 liter kraft

Alt males og kokes godt opp. Server med kokte poteter og syltede rødbeter.

Så til politikken. Er det også en blanding av uappetittlige råvarer som blandes og krydres til det blir rimelig spiselig? I Arbeiderpartiet i Risør er vi nå i gang med programarbeidet for valgperioden 2011-2015. Målet er ikke bare å lage politikk, men god politikk. Hvordan gjør vi det? Heldigvis har vi en stor og aktiv gruppe å diskutere i. Vi ønsker å åpne opp til innspill fra alle, også fra grupper som normalt ikke er aktive i den politiske debatten.

Det er langt fra en ny aktivitet å lage god politikk. Tidligere i år var jeg så heldig å få høre juristen Hanne Sophie Greve på et arrangement i Fredshuset i Risør. Greve er en viktig samarbeidspartner for Aktive Fredsreiser. Hun har blant annet vært dommer ved den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg og har arbeidet med menneskerettigheter og folkerett i mange regimer med styresett som ikke har vært i nærheten av det vi oppfatter som demokrati. Hanne Sophie Greve støtter seg til den greske filosofen Aristoteles når hun beskriver hvordan god politikk blir til. Aristoteles var både elev og lærer ved Platons akademi i Athen.

Aristoteles sier at gode politiske avgjørelser hviler på to fundamenter. Det ene er kunnskap, og det andre er evnen til å sette seg inn i andre menneskers situasjon og hvordan politikken vil påvirke dem. Dette høres veldig fornuftig ut for meg, og jeg vil selv gjerne følge rådet fra Aristoteles, formidlet av Greve.

Som journalist vet jeg at kunnskap og informasjon nesten aldri er objektiv. Den amerikanske journalisten Hunter S. Thompson har sagt at det bare er børsnoteringer og resultater fra travbanen som er objektive. Alt annet er subjektivt. Hvordan finner man da riktig og sann informasjon? Jeg har tidligere holdt kurs i kildekritikk for ansatte i Utlendingsdirektoratet (UDI). Her skal de finne informasjon som avgjør om flyktninger kan eller må vende tilbake til hjemlandet. En feil vurdering kan sette liv i fare. Målet er å bli sikrest mulig og vurdere sannsynlighet på best mulig måte. Kilder må vurderes grundig og informasjon om samme tema må innhentes fra flere kilder og sammenlignes. Det er en vanskelig jobb. Informasjon kan farges av særinteresser og enkelte vil lete etter små feil for å velte en lang argumentasjonsrekke der alt annet er riktig. Et klassisk eksempel er den amerikanske tobakksindustrien som fant små feil i den ellers totalt overbevisende dokumentasjonen som viste at tobakksrøyking er skadelig. Noe av det samme finner vi blant dem som argumenterer mot at globale klimaendringer er forårsaket av mennesker.

Evnen til å sette seg inn i andres situasjon og føle med andre mennesker kan øves opp. Treningen består i å være sammen med ulike grupper mennesker, lytte og spørre. Det krever tid og ydmykhet. Ofte blir det en kamp mot egne inngrodde forestillinger og fordommer. Og den kampen er viktig å ta innimellom.